Daniel Teimann Sivertsen (21) har måttet forholde seg til diabetesen sin det meste av livet, men med nytt utstyr har han fått en helt ny hverdag.
Daniel Teimann Sivertsen var bare åtte år da det ble oppdaget at han hadde diabetes type 1.
Daniel Teimann Sivertsen
– Jeg hadde da hatt typiske symptomer en periode. Jeg raste ned i vekt, drakk hele tiden og gikk mye på do. I tillegg var jeg veldig av og på i formen og så sliten ut, sier han.
Det var ingen i familien til Daniel som hadde diabetes, men bestemoren hans registrerte at symptomene kunne passe med diabetes og mente han burde undersøkes.
Sprøyte og pumpe
Daniel fikk utdelt sprøyte og utstyr, og siden han var ganske liten syns han det gikk greit å vende seg til den nye tilværelsen. Han husker det ikke som spesielt strevsomt.
– Etter en periode gikk jeg over til pumpe. Jeg måtte da måle blodsukkeret og så manuelt gi insulin med pumpen ved behov, sier han.
Etter dette brukte han igjen sprøyte i flere år, før han fikk prøve pumpe fra Medtronic.
Det eneste jeg må gjøre er å kalibrere pumpen to ganger i døgnet.
Måler hele døgnet
– Jeg har nå Medtronics MiniMed 780 G og hadde forgjengeren før denne. For meg har dette gitt en helt ny hverdag, sier Daniel.
Den nye pumpen justerer selv insulindosen ut fra hva blodsukkeret hans er, og siden dette skjer gjennom hele døgnet, får han ingen voldsomme blodsukkerstigninger.
– Det eneste jeg må gjøre er å kalibrere pumpen to ganger i døgnet. Det innebærer at jeg stikker meg i fingeren og måler blodsukkeret i blodet. Resten av døgnet måles det i vevet, sier han.
Det kan ikke bli enklere.
Jevnt blodsukker
Etter at Daniel begynte med den nye pumpen, har blodsukkeret vært svært stabilt. For ham føles det som han har fått et helt diabetesfritt liv.
– Det kan ikke bli enklere. Neste steg må være å få transplantert en ny bukspyttkjertel, sier han fornøyd.
For Daniel er det satt et mål at han skal ha 5,2 i blodsukker, og det er vanlig at dette svinger noe. Slik har det likevel ikke vært etter at han fikk pumpen fra Medtronics.
– Blodsukkeret mitt ble målt over en uke, og jeg hadde da vært 100 prosent innenfor. Så godt kjent var pumpen blitt med kroppen min og så bra korrigerte den, forteller han.
Stabilt om natten
Ekstra spent var Daniel på hvordan det ville gå med blodsukkerreguleringen når han har nattevakter. Han jobber som resepsjonist på Hurtigruta, og det å justere basaldosen når døgnet snus har vært utfordrende med tidligere utstyr.
– Man trenger mindre insulin om natten når man sover enn når man er våken, og dette kan skape problemer når man har nattevakt. Denne pumpen klarte imidlertid også dette med glans, og blodsukkeret holder seg stabilt når jeg jobber om natten, sier han.
Jeg kan i utgangspunktet spise akkurat det samme som alle andre, men i likhet med friske mennesker, bør heller ikke jeg spise en hel pose seigmenn til middag.
Teller karbohydrater
Basaldosen er dosen som pumpes ut gjennom hele døgnet for at blodsukkeret skal holde seg stabilt, og i tillegg trenger Daniel bolusdoser når han spiser. Måltidene er i dag nesten de eneste tidspunktene på døgnet han trenger å forhode seg til sykdommen sin.
– Før et måltid regner jeg ut hvor mye karbohydrater jeg skal spise, og bolusdosen stilles inn etter dette. Jeg kan i utgangspunktet spise akkurat det samme som alle andre, men i likhet med friske mennesker, bør heller ikke jeg spise en hel pose seigmenn til middag, sier han.
Det å regne ut karbohydratmengden har etter hvert blitt en vane, og heller ikke dette er noe han ser på som noe problem.
Greit å kalibrere
Med godt utstyr er sykdommen mindre og mindre i fokus.
– Jeg kan virkelig ikke skryte nok av pumpen min. Jeg vet at det er en ny kalibreringsfri sensor på vei, og dette er selvfølgelig praktisk særlig for barn, sier han.
Som voksen syns han likevel ikke det er noe problem å skulle kalibrere pumpen selv. Han har en alvorlig sykdom, og syns det er fantastisk at en kalibrering hver 12. time er alt som skal til for at han skal kunne leve som normalt.
– Men jeg skulle ønske jeg hadde hatt en slik pumpe da jeg fikk diabetes. Som barn er man jo som regel litt sløvere med å måle blodsukkeret, og da slipper man noen av plagene, sier han.
Av: Katrine Andreassen