Ny behandling gir håp – men ikke alle får den

En alvorlig form for blodkreft rammer hvert år flere hundre nordmenn. Nå gir en ny behandlingsform lovende resultater og mulighet for varig effekt – men i Norge er tilgangen fortsatt begrenset.

Myelomatose – også kjent som benmargskreft – er en alvorlig kreftform som rammer rundt 500-600 personer i Norge hvert år. Benmargskreft rammer som regel personer i 60- og 70-årene og oppstår når en type hvite blodceller, kalt plasmaceller, vokser ukontrollert i benmargen. Dette kan føre til smerter, brudd i skjelettet, lav blodprosent, nyresvikt og generell slapphet. Sykdommen kan ikke forebygges, og i dag er det få som blir helt friske.

– Det er fortsatt kun en liten andel, kanskje rundt ti prosent, som blir helt friske med dagens behandling. Men med de nyeste metodene tror vi det tallet vil øke betydelig, sier Fredrik Schjesvold, som er overlege og leder for Oslo Myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus.

Fredrik Schjesvold

Overlege og leder for Oslo Myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus

Immunterapi viser vei

En av de mest lovende behandlingsformene er såkalt CAR T-celleterapi. Behandlingen går ut på å hente ut pasientens egne T-celler – en type immunceller – og sende dem til et laboratorium hvor de «trenes opp» til å angripe kreftcellene. Deretter føres cellene tilbake til pasienten i form av én enkelt infusjon.

– Dette er en helt spesiell form for immunterapi som ikke ligner noen annen behandling. I motsetning til andre kreftbehandlinger, som gjerne gis kontinuerlig over tid, er CAR T en engangsbehandling. Det er både skånsomt og effektivt, sier Schjesvold.

I internasjonale studier har pasienter som tidligere kun hadde måneder igjen å leve, nå overlevd i fem år og mer.

– Det er pasienter som tidligere døde innen ett år. Nå overlever 60 prosent av dem fem år eller mer etter behandling. Det sier mye om potensialet, sier han.

I Norge jobbes det fortsatt for å få godkjenning for CAR T-behandling til pasienter som har prøvd alt annet. Det går for tregt, og det er frustrerende både for pasienter og behandlere.

Norge ligger etter

Men selv om behandlingen er godkjent og brukes bredt i flere europeiske land, blant annet ved første tilbakefall av sykdommen, er situasjonen annerledes i Norge.

– I Norge jobbes det fortsatt for å få godkjenning for CAR T-behandling til pasienter som har prøvd alt annet. Det går for tregt, og det er frustrerende både for pasienter og behandlere, sier Schjesvold.

Han trekker frem et konkret eksempel:

– En norsk pasient, med to statsborgerskap, brukte sitt tsjekkiske statsborgerskap for å få tilgang til behandlingen i Tsjekkia siden hun ikke fikk den i Norge. Det sier noe om hvor stor forskjellen kan være mellom land, fortsetter han.

Krever vilje til å samarbeide

Schjesvold mener også at systemet rundt godkjenning og forskning bør moderniseres.

– Antallet kliniske studier i Norge går ned. En av grunnene er at ledelsen på sykehusene våre ofte er tilbakeholdne når det gjelder å samarbeide med legemiddelindustrien. Det gjør det vanskelig å få tilgang på de viktigste studiene som ofte skjer i regi av industrien, sier han.

Han peker også på at nye sykehusbygg planlegges uten tilstrekkelig hensyn til forskning.

– Det er en bekymring at nye sykehus planlegges uten forståelse for hvordan forskning faktisk foregår. Hvis vi skal tilby pasientene den beste behandlingen, så må vi også gjøre forskning mulig, er det avsluttende hjertesukket fra Fredrik Schjesvold.