Heldigvis er det kun 2 av 100 000 nordmenn som får årlig diagnosen polycytemia vera (PV), men flere lever trolig med sykdommen uten å vite det.
Overlege i hematologi og ph.d.-forsker Eirik Tjønnfjord ved Tromboseklinikken på Kalnes møter jevnlig pasienter som ikke ante at de har den myeloproliferative sykdommen PV. De kommer til han for behandling av blodpropp.
Eirik Tjønnfjord
Overlege i hematologi og ph.d.-forsker ved Tromboseklinikken på Kalnes
Alt for stor produksjon av røde blodlegemer
PV er en kronisk blodkreftsykdom hvor beinmargen produserer for mange røde blodceller, og i mange tilfeller også for høy produksjon av hvite blodceller og blodplater.
Overlegen forklarer tilstanden med at produksjonen av røde blodlegemer er ut av kontroll, hvor konsekvensen er at blodet blir tykkere.
– Det som er farlig for pasientene er at når blodet blir tyktflytende så øker faren for blodpropp markant.
Hvem rammes av polycytemia vera?
Sykdommen PV blir oftest diagnosert i siste del av sekstiårene hvor menn er overrepresentert. Menn får også ofte diagnosen litt tidligere enn kvinner.
– To av tre blodpropper hos PV-pasienter oppstår i hovedblodårene, noe som kan føre til hjerneslag eller hjerteinfarkt. Det er alvorlige komplikasjoner som kunne vært unngått med tidligere diagnose og behandling av PV, sier Tjønnfjord.
Kløe etter varmt bad kan være første tegn
Mange pasienter med PV har ingen symptomer i tidlige stadier. Men noen symptomer bør man være oppmerksom på.
– Voldsom kløe utløst av varme, for eksempel i badstue, dusj eller under varm dyne, kan være et tegn på PV. Dette kalles akvagen kløe og er karakteristisk for sykdommen, forteller Tjønnfjord.
Andre symptomer kan være vondt i fingre og tær, rødme i ansiktet, synssymptomer og magesmerter. Mange opplever også utmattelse.
Enkle behandlinger gir gode resultater
Hovedbehandlingen av PV er tapping av blod som reduserer risikoen for blodpropp.
Pasienter får også blodfortynnende medisin, og ved behov finnes behandling som bremser beinmargens overproduksjon.
– De fleste med polycytemia vera lever tilnærmet normalt. Dette er en kronisk sykdom, men du kan leve like lenge som andre, understreker han. Det er klassifisert som kreft, men cellene som dannes fungerer normalt, det er bare for mange.
Forskning gir håp for fremtiden
Nylig har det kommet behandlinger som kan påvirke selve grunnsykdommen.
– Det jobbes med nye behandlinger som har mindre bivirkninger. Målet er å redusere sykdomsaktiviteten, sier Tjønnfjord.
– Forskerne håper at disse nye behandlingene kan gi enda bedre resultater for pasientene og mulig kurere enkelte, sier han avslutningsvis.
