Med en stadig eldre befolkning blir det også flere blodkreft-pasienter, men behandlingen er også mye bedre.
Av de 38 265 krefttilfellene registrert i 2022, utgjorde kreft innen blodsykdommer 8,4 prosent, ifølge Kreftregisteret. Faglig kan vi gruppere blodsykdommer i kreftsykdommer og ikke-kreftsykdommer. Det er i den siste gruppen vi finner flest, som for eksempel anemi, men begge grupper er potensielt dødelige uten behandling.
– Sammenlignet med prostata- og brystkreft kan blodkreft synes som en sjeldenhet, men ved sykehusavdelinger som behandler blodsykdom, forekommer det imidlertid nokså ofte, sier Christian Qvigstad, som er overlege ved Avdeling for blodsykdommer ved OUS, og leder i Norsk selskap for hematologi.
Christian Qvigstad
Overlege ved avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus, og leder i Norsk selskap for hematologi
Flere eldre = flere syke
– Blant de vanligste sykdommene fordeles oppgavene på lymfom-onkologer og hematologer, der Non-Hodgkin lymfom er den vanligste, etterfulgt av myelomatose og kronisk lymfatisk leukemi (KLL). Det er i disse gruppene vi finner hovedtyngden av pasientene, fortsetter han.
– Vi har sett en økning i forekomsten, ikke minst fordi vi blir eldre her i landet, men også fordi diagnostikken er blitt bedre, og det er forventet at andelen pasienter med blodsykdommer vil øke en god del. Vi finner blodkreft hos flere asymptomatiske pasienter, som typisk avdekkes av et sett blodprøver hos fastlegen, og i høy alder dreier det seg ofte om KLL. De fleste får denne tilstanden påvist tilfeldig, og lever godt med den, både uten og med behandling.
Behandling med egne celler
Ifølge Qvigstad kommer det stadig nye gjennombrudd på behandlingsfeltet:
– Her må jeg nesten fremheve den persontilpassede behandlingen og bruken av det vi kaller CAR-T (kimerisk antigenreseptor-T-celleterapi). Dette er en form for immunterapi, der T-celler høstes fra pasienten, så reprogrammeres de i et laboratorium, og deretter går tilbake til pasienten, slik at pasientens eget immunsystem kan angripe kreftcellene direkte. Dette er på full fart inn i behandlingen av lymfomer og malign hematologi, men er en tidkrevende og kostbar prosess.
I senere år har dødeligheten falt år for år, og jeg ser ingen grunn til at det ikke skal fortsette.
– En tidlig diagnose er ikke like avgjørende for blodkreft som for lymfomer, altså solide svulster, der lymfevevet vokser seg større. Med blodkreft er du imidlertid frisk helt frem til kroppen ikke lenger klarer å kompensere, mens det med den akutte leukemien kan smelle ordentlig. Da bør behandling startes så fort diagnosen er stilt, men KLL sniker seg som regel innpå over mange år, med flere og flere hvite blodlegemer.
– Foreløpig har ikke kunstig intelligens hatt mye å si for blodkreft-diagnostikken, men dette feltet utvikles raskt, så ingenting bør utelukkes. Derimot tar vi flere prøver fra blod og benmarg, for å se etter gener og andre markører, og har funnet en del som gjør at vi bedre kan klassifisere aggresiviteten av kreftformen. Dette er til stor hjelp i valg av behandlingsform. Vi bruker ikke vårt kraftigste skyts på de snille variantene, men det hjelper alltid å vite hvor hardt vi trenger å gå til verks. Der ser vi at KI kan være til hjelp i fremtiden.
– I senere år har dødeligheten falt år for år, og jeg ser ingen grunn til at det ikke skal fortsette. For 30 år siden hadde vi blodkreft-former som krevde transplantasjon, som i dag kun fordrer én pille til frokost, og pasienten lever fint med det. Det gjelder dessverre ikke de akutte formene, men dette er et felt i rivende utvikling.
Av Jarle Petterson