Riktig og god medisinering har hjulpet Mats Henriksen (29) med utfordringene knyttet til hemofili og idrett.
Helt siden Mats Henriksen var liten, har han vært opptatt av idrett og aktivitet, noe som har skapt utfordringer i hverdagen. Etter mange år med prøving og feiling i henholdsvis fotball, golf og innebandy fant han for fem år siden en idrett som gjorde at han kunne opprettholde et aktivt liv som bløder.
— Jeg husker det var en kjip følelse, både fordi jeg syntes fotball var veldig gøy, men også fordi jeg falt utenfor det sosiale miljøet med fotballkameratene mine. Etter at jeg hadde lagt skoene på hyllen i tiårs-alderen startet jeg å spille golf, noe som fungerte til jeg ble 18 år gammel. Da begynte jeg å få blødninger i albueleddene, og jeg måtte gi opp nok en idrett. Jeg forsøkte meg også på innebandy over en periode på ett år, men måtte nok en gang kaste inn håndkleet, sier Mats som lider av blødersykdommen hemofili A.
Gjennomført flere skirenn
— Som følge av mange blødninger i anklene mine gjennom tiden, har jeg ikke lenger brusk i leddene mine. Dette begrenser hva slags fysisk aktivitet jeg kan gjøre. Løping er for eksempel helt umulig. Jeg måtte være kreativ, og forstod at trening med myke bevegelser ville fungere bra for meg. For fem år siden begynte jeg å gå på langrenn, hvor jeg holder meg til staking og skøyting. Hittil har jeg gjennomført flere forskjellige skirenn, blant annet Birkebeinrennet og et skimaraton på henholdsvis 54 og 42 kilometer, legger han til.
Grunnet uforklarlig hjerneblødning i ettårsalderen, var Mats det første barnet i Norge som startet med profylaktisk behandling, en forebyggende behandling som har gitt han langt bedre forutsetninger enn de som har startet med behandling før utviklingen gjorde fremstøt.
— Med tanke på alvorligheten og flaksen jeg hadde, samt det at jeg ikke fikk varige skader, er det et privilegium å være den første i Norge om fikk starte på forebyggende behandling. Jeg har en eldre bror, samt en onkel som begge er blødere, og som startet ned en annen behandling enn det jeg gjorde. Det betyr også at de har hatt helt andre forutsetninger enn meg, noe som poengterer viktigheten av medisinen vi blødere er avhengig av, fortsetter han.
Avhengig av gode medisiner
Mats trener i dag mellom tre og fem dager i uken. Men for at det i det hele tatt skal være mulig er han helt avhengig av gode medisiner.
— I dag setter jeg medisiner intravenøst annenhver dag for å fylle på faktoret jeg mangler (faktor 8). Jeg setter også betennelsesdempende medikamenter hver eneste dag, og denne kombinasjonen gir meg muligheten til å leve et aktivt liv. Viktigheten av det å kunne holde meg i aktivitet er for meg mer enn kun å styrke leddene mine, og å holde kroppen vedlike. Det handler også om økt livskvalitet. Det å kunne gå en lang tur på rulleski etter en hektisk arbeidsdag, fungerer som terapi for meg, noe som igjen gjør at jeg kan nullstille og være beredt for morgendagen, sier han.
— Riktig og god medisin er viktig for at blødere skal kunne leve et aktivt liv. Samtidig tror jeg det er viktig at hver og en bløder ikke mister motet, og lytter til sin egen kropp – og finner den treningsformen som fungerer for deg. Vi har alle forskjellige utfordringer og forutsetninger, men med gode medisiner, kreativitet og veiledning skal de alle fleste blødere kunne leve et aktivt liv, avslutter Mats.
Av Andreas Aguilera Myrvold, [email protected]