Som den første i verden er en pasient med type 1-diabetes tilbudt transplantasjon med genmodifiserte hypoimmune insulinproduserende øyceller uten samtidig bruk av immundempende legemidler ved Akademiska sjukhuset i Uppsala, i samarbeid med OUS. Resultatet er svært lovende.
Transplantasjonskirurgi, Rikshospitalet og Seksjon for Celleterapi, Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus (OUS) har bidratt med fremstillingen av cellene. Teamet ledes av Hanne Scholz, professor ved OUS, Universitetet i Oslo og Universitetet i Uppsala. Hun forteller at dette er første gang i Norge man har produsert avanserte genmodifiserte celler med CRISPR-Cas-teknologi, som et klinisk produkt til en human studie.
Hanne Scholz
Professor ved OUS, Universitetet i Oslo og Universitetet i Uppsala
– I snart 25 år har enkelte pasienter med vanskelig regulerbar type 1-diabetes fått tilbud om insulinproduserende øyceller fra en avdød organdonor gjennom det nordiske nettverket for øycelletransplantasjon, som er et samarbeidsprosjekt med mål om å utvikle øycelletransplantasjon som behandlingsform for type 1-diabetes. Cellene transplanteres til pasientens lever via blodbanen, som så får egenproduksjon av insulin, slik at blodsukkeret stabiliserer seg og behovet for insulin reduseres, forklarer hun.
Produserer insulin
– Kliniske data over mange år har vist at øycelletransplantasjon fra avdøde givere gir bedre stabilisering av blodsukkeret og reduserer langtidskomplikasjoner, særlig for dem med alvorlig type 1-diabetes og store blodsukkersvingninger, forteller professoren.
Utfordringen med den etablerte behandlingen er at mottagerens immunsystem må undertrykkes livet ut, for å hindre avstøtning. Immundempende behandling har i seg selv uheldige bivirkninger, som økt infeksjonsrisiko og mulig nyreskade etter langvarig bruk. For å løse dette, etablerte man en klinisk studie for å teste en hypotese om at genmodifiserte øyceller kunne gjøres «usynlige» for immunsystemet.
Får man til å modifiseres disse til hypoimmune celler, kan det i beste fall gi opphav til en storskala behandling med kurasjon av diabetes.
Dette har Scholz og kollegene gjort med bruk av CRISPR-Cas-teknologi, der de fjerner genene som uttrykker HLA klasse I og II, proteiner på celleoverflaten som gjør det mulig for immunsystemet å gjenkjenne kroppens egne celler og skille dem fra andre.
Først i verden
– Fjerning av HLA er ikke helt nok, fordi immunresponsen også involverer andre immunceller, som naturlige dreperceller og makrofager, som kan starte en avstøtningsreaksjon likevel. For å unngå dette har man økt uttrykket av overflateproteinet CD47 gjennom å sette inn et gen ved hjelp av noe som kalles virusbasert transfeksjon. CD47 er en beskyttende markør cellene bruker som et «Ikke spis meg»-signal, sier hun.
– Denne genmodifiseringen er utviklet av forskeren Sonja Schrepfer og hennes team, i samarbeid med Sana Biotechnology i USA, og gjennomføringen av denne avanserte modifikasjonen av øycellene ble gjort ved Seksjon for Celleterapi på Radiumhospitalet. Denne akademisk baserte studien har foregått som et samarbeid mellom dem, oss og Akademiska sjukhuset, der selve transplantasjonen ble gjort – til en muskel på pasientens overarm.
Hanne Scholz forteller at det på verdensbasis er første gang denne prosedyren er gjennomført med hell, der cellene overlever og viser seg å fungere i mange måneder etter transplantasjonen, helt uten bruk av immundempende medisiner.
– Parallelt jobber vi med en videreutvikling av dette konseptet, men da tenker vi å bruke stamceller som potensielt kan være en ubegrenset kilde til insulinproduserende celler, og kan lages i laboratoriet. Får man til å modifiseres disse til hypoimmune celler, kan det i beste fall gi opphav til en storskala behandling med kurasjon av diabetes. På sikt er det godt nytt for alle med diabetes type 1, avslutter hun.
