Hvordan står det til med blæra? Dette spørsmålet bør eldre stille seg regelmessig, fordi jo eldre du blir, jo større er sannsynligheten for at du kan bli rammet av blærekreft.
Sykdommen oppdages ofte sent i livet. Mer enn seks av ti nydiagnostiserte er over 70 år. Fra 55-årsalderen mangedobles sannsynligheten for å bli diagnostisert med blærekreft etter som årene går.
Ranveig Røtterud
Daglig leder i Blærekreft Norge
Ikke sjelden, men lite omtalt
Blærekreft er ikke noe man hører om stadig vekk, men det er ikke fordi den er sjelden: Blærekreft er den femte vanligste kreftformen blant menn i Norge. I 2024 ble det registrert 1904 nye tilfeller totalt, hvorav cirka 70 prosent er menn og 30 prosent er kvinner. 16 653 personer var per 31. desember 2024 i live etter en eller annen gang å ha fått diagnosen blærekreft.
Noen mener den er lite kjent fordi det er tabubelagt å snakke om forhold i «ekvatorialområdet», men de fleste av dem vi møter sier selv at «Nei, jeg har ingen problemer med å snakke om blærekreft!» Vi tror derfor at det heller er mangelen på noen å snakke med, og noe å snakke om, som er utfordringen. For der brystkreftpasientene begynte å samle seg i grupper allerede på 50-tallet i USA, ble ikke den første blærekreft-organisasjonen dannet før i 2005 – Bladder Cancer Advocacy Network i USA.
Blærekreft Norge ble til sammenligning stiftet i 2019. Vårt mål er både å gi de berørte steder å møtes og dele nyheter, ny kunnskap og gode samtaletemaer. I fjor jobbet vi med klinisk kommunikasjon – samtalen mellom helsearbeider og pasient/pårørende, og samlet mye god kunnskap som vi har bearbeidet og er i ferd med å videreformidle både til pasienter og helsepersonell. I år jobber vi med «samvalg» – pasientens rett og mulighet til å delta i valg om behandling, oppfølging og annet i kontakt med helsetjenesten. Årlig arrangerer vi både lokale og nasjonale møter hvor berørte kan møtes fysisk, og vi er til stede på de mest brukte digitale plattformene.
«Gutta på gølvet» rammes oftest
Den viktigste årsaken til blærekreft er røyking – det er årsaken til 30-50 prosent av tilfellene. Dernest kommer yrkeseksponering for tjærestoffer (PAH), petroleumsforbindelser, forbrenningsprodukter, visse fargestoffer med flere. Arvelige faktorer samt tidligere kreftbehandling mot bekkenet (stråling eller cellegift) kan også medvirke. Mange tror at siden de sluttet å røyke for mange år siden er faren over for å utvikle kreft, men slik er det ikke med blærekreft: Forskning har vist at den kan bruke fra 15 til 40 år på å utvikle seg.
At sykdommen ikke oppdages før man har passert 70 år, kan skyldes mangelen på oppmerksomhet. Blærekreft kan starte veldig beskjedent med små fyrstikkhode-store svulster på blæreslimhinna. Disse kan bare oppdages dersom man går inn i blæra med en sonde med kamera i tuppen.
Tidlig diagnostikk redder liv
Det finnes ikke noe screeningprogram for blærekreft, men mer kunnskap hjelper. Jo tidligere i sykdomsforløpet blærekreften oppdages, jo større er sannsynligheten for at du kan få en god alderdom. Diagnostiseres den i tidlig fase ligger overlevelsen på 94-95 prosent.
Hva skal du se etter?
Det vanligste symptomet er synlig blod i urinen. Oppdager du det, ikke lur på om du skal snakke med legen. Da skal videre undersøkelser straks igangsettes dersom man er mann, barn, eller kvinne etter klimakteriet, samt alle som har en risikofaktor for utvikling av blærekreft.
Snakk om blærekreft!
Blærekreft er en tung diagnose å få, men når det første sjokket har lagt seg har mange et godt liv likevel. Diagnosen blir lettere å bære når flere vet litt om den, så støtt dine tause medmennesker ved å snakke om blærekreft!
Vil du bidra til mer åpenhet og bedre hjelp for dem som rammes av blærekreft? Hos Blærekreft Norge jobber vi for at ingen skal stå alene med diagnosen – enten du er pasient, pårørende eller helsepersonell. Vi trenger flere stemmer og mer synlighet for å nå frem.
Bli medlem og støtt arbeidet vårt – sammen kan vi gjøre en forskjell: blaerekreftnorge.no/bli-medlem
Tekst: Ranveig Røtterud
