«Vi var 12-13 kolleger ute og spiste middag, og en gang i løpet av kvelden stilte sidemannen min spørsmålet: «Hvordan oppdaget du det?» Det ble helt stille rundt bordet, og jeg oppdaget at det ikke var så lett å si at jeg oppdaget blod da jeg var på do. For det var det som fikk meg til å gå til legen. Det hadde vært så utrolig mye lettere å si at jeg oppdaget en kul i brystet.»

Dette forteller Heidi Ryste, som var en av de godt over 4000 nordmennene som fikk tarmkreft i fjor.  Det gjør tarmkreft  til  den nest vanligste kreftformen i Norge.  Samlet sett er det kun flere som får prostatakreft enn tarmkreft. Blant menn er tarmkreft den nest største kreftformen etter prostatakreft, og også blant kvinner er det den nest største kreftformen etter brystkreft.   Det er kun lungekreft som tar flere liv enn tarmkreft.  Norge ligger i Europatoppen både når det gjelder forekomst  og dødelighet av tarmkreft.

I lys av dette, er det et stort paradoks at tarmkreft er den tause folkesykdommen.  Et søk i alle norske aviser i 2015 viser at tarmkreft  er blant kreftformene som omtales minst. En befolkningsundersøkelse vi har utført sammen med Kreftregisteret og Oslo Cancer Cluster, forsterker bildet.  Det er kreftformen vi ikke tror er så vanlig, men som vi likevel frykter aller mest. Samtidig viser undersøkelsen at det er en av de kreftformene vi har minst kunnskap om. 80 prosent svarte at de hadde dårlig eller ingen kunnskap om tarmkreft. Mens nesten 80 prosent svarer at brystkreft er den kreftformen det er mest åpenhet rundt, er tarmkreft i den andre enden av skalaen med 2 prosent.  Tarmkreft er også på «topp tre» blant kreftformene  det er knyttet mest  tabu og skam til. 

Dette er grunnene til at vi ønsker å løfte frem tarmkreft på Verdens kreftdag i år.

Det er ikke mange år siden kreft var fullstendig tabu. Selv legene fikk beskjed om ikke å ta ordet i sin munn.  Der er vi heldigvis ikke lenger. Gjennom Rosa Sløyfe har tøffe kvinner frontet brystkreft og denne åpenheten har løftet sykdommen ut av den skam og tabubelagte skyggen som tarmkreft åpenbart fremdeles befinner seg i.  Gjennom å informere og fortelle historier vil vi bidra til både å øke kunnskapen og alminneliggjøre tarmkreft.  Sykdommen må frem i lyset.

Som for de aller fleste sykdommer, og i særdeleshet kreft, er tidlig oppdagelse spesielt viktig for tarmkreft. Mens man ved selvundersøkelser og mammografi kan oppdage en kul i brystet eller ved å følge med på sine egne føflekkene kan oppdage forandringer, er faresignalene for tarmkreft vanskelige å oppdage. Når man får plager, kan kreften ha kommet langt. I mange andre land har de derfor screeningprogrammer for tarmkreft. Gjennom undersøkelser kan man oppdage forstadier til tarmkreft og behandle før det utvikler seg. To slike pilotprosjekter kjøres i Norge nå, men de skal ikke evalueres før i 2018. Flere undersøkelser, både nasjonale og internasjonale, har vist at tarmkreftscreening virker. Det kan redde mange liv hvert år. De fleste land i Europa, blant annet Storbritannia, Finland, Tyskland og Østerrike har derfor innført tarmkreftcreening, noe EUs helseministre anbefalte enstemmig allerede i 2003.  Også USA har innført et slikt masseundersøkelsesprogram.

Saken har vært diskutert og vurdert i Norge i 10-15 år.  Vi har ventet lenge nok. Det er på høy tid at det innføres et nasjonalt tarmkreftscreeningprogram også i Norge. Umiddelbart!