Av: Hilde Halland, stipendiat v/ UiB og Nasjonalt Kompetansesenter for Kvinnehelse

Siden hjertesykdom er så alvorlig, og samtidig rammer så mange, er det viktig å forske på hjertet. Det har vært gjort mye hjerteforskning, men forskjellene mellom kvinnehjertet og mannehjertet har en ikke vært flinke nok til å ta hensyn til. Opp gjennom tidene har både de som har forsket, og de som har vært forsket på, vært menn. Siden kvinner og menn er biologisk ulike betyr det at det en vet om mannens hjerte, ikke nødvendigvis er gyldig for kvinnehjertet.

Fedme og høyt blodtrykk

I Norge har mange fedme og høyt blodtrykk, to kjente risikofaktorer for hjertesykdom. Fedme og høyt blodtrykk går ofte hånd i hånd. Både hver for seg og sammen, gjør de at hjertet må jobbe mye hardere både i hvile og i aktivitet. For å greie dette ekstra arbeidet over tid, vokser hjertet. Å ha et slikt voksende hjerte er farlig for begge kjønn, og det disponerer for hjertesykdom, blant annet for hjerteflimmer, hjertesvikt og plutselig hjertestans.

Studier har vist at disse risikofaktorene virker sterkere på kvinner, slik at kvinner med for eksempel høyt blodtrykk oftere får hjertesykdom enn menn. I behandling av høyt blodtrykk er målet at blodtrykket skal gå ned, men også at hjertestørrelsen skal normaliseres og føre til at faren for hjertesykdom reduseres. Dessverre viser ny forskning at selv om behandling av høyt blodtrykk hos kvinner og menn med voksende hjerter normaliserer blodtrykket, så går hjertestørrelsen ofte ikke tilbake til normalen, særlig hos kvinner. God blodtrykksenkende behandling har derfor stor evne til å forebygge voksende hjerte, men langt mindre evne til å redusere/normalisere størrelsen på et allerede forstørret hjerte.

Dobbel risiko for hjerteskade

Når vi studerer friske personer med fedme, ser vi at å være kvinne er forbundet med  dobbel risiko for å ha hjerteskade på grunn av fedme. Oftest ser vi hjerteskade i form at  forkammeret til hjertet har blitt for stort. Å ha for stort forkammer øker risikoen for blant annet hjerteflimmer, hjertesvikt, hjerneslag og død.

Hjertesvikt er en vanlig type hjertesykdom, og er et stort hinder for god livskvalitet hos eldre kvinner. Ubehandlet eller dårlig behandlet høyt blodtrykk er den vanligste årsaken til at kvinner utvikler hjertesvikt, mens tidligere hjerteinfarkt er den vanligste årsaken hos menn. Kvinner utvikler oftest hjertesvikt på tross av at hjertet har normal pumpekraft, mens menn oftest utvikler en type hjertesvikt der pumpekraften er svekket. Denne forskjellen er viktig fordi all hjertesviktbehandling i dag er utviklet for å behandle hjertesvikt med reduser pumpekraft. Denne behandlingen lindrer symptomer, og reduserer sykelighet og dødelighet. Ved hjertesvikt der pumpefunksjonen er bevart, eksisterer det ingen behandling som reduserer sykelighet og dødelighet.

Forskning på kvinnehelse

Kvinnehjertet er således forskjellig fra mannens, både når det er friskt og sykt. Vi kjenner ikke årsakene til hvorfor kvinnehjerter tåler fedme og høyt blodtrykk dårligere, ei heller vet vi hvordan vi skal behandle den typen hjertesvikt kvinner oftest utvikler. Dette er ikke sjeldne tilstander som rammer en liten del av befolkningen; dette er de vanlige årsakene til sykdom og død hos halvparten av befolkningen. I 2017 utlyste Norges Forskningsråd for første gang forskningsmidler dedikert til forskning på kvinnehelse. Ingen av de innvilete prosjekter fokuserer på kvinnehjertehelse. Programmet er ikke videreført i 2018. Jeg vil oppfordre helsepolitikere, Norges Forskningsråd og forskere å gi kvinnehjerteforskningen den finansieringen og oppmerksomheten den fortjener!