I dag lever mellom 11 000 og 12 000 nordmenn med Parkinsons sykdom, som kan arte seg på mange forskjellige måter. Forskningen går fremover, men ikke så fort som mange håper.
Parkinson er en kronisk nevrologisk sykdom kjennetegnet av langsomhet og stivhet i kroppen, og mange utvikler skjelvinger.
– Vi ser også andre symptomer, som tap av ansiktsmimikk og endret kroppsholdning, der man kan bli litt mer lut. Mange opplever balanseproblemer og et endret gangmønster, preget av små skritt og manglende armsving. Disse symptomene hjelper oss når diagnosen stilles, forklarer Krisztina Kunszt, overlege i nevrologi ved Akershus universitetssykehus, og fortsetter:
Krisztina Kunszt
Overlege i nevrologi ved Akershus universitetssykehus
– Parkinson rammer gjerne først den ene siden av kroppen, men etter hvert sprer sykdommen seg til begge sider.
Ifølge Kunszt responderer de som har vanlig Parkinson som regel godt på medisiner, men hun understreker at det finnes andre sykdommer som ligner.
– Atypisk Parkinson kan ha mindre effekt av medisiner. Har man minst to parkinsonistiske symptomer, bruker vi gjerne betegnelsen parkinsonisme, som favner alt som ligner på Parkinson, sier hun.
Økt forekomst med alderen
Forekomsten øker betydelig med alderen. Før fylte 50 er sykdommen sjelden, mens over én prosent av befolkningen over 60 rammes. For dem over 80 ligger andelen på mer enn to prosent. Professor Espen Dietrichs ved Universitetet i Oslo peker på en tydelig overvekt av menn blant dem som rammes.
– Parkinsonregisteret viser rundt 13 000 som medisineres, og trolig har 11–12 000 vanlig Parkinsons sykdom. På verdensbasis snakker vi kanskje om 13 millioner, sier han.
Espen Dietrichs
Professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo
Tallet vil stige markant de kommende tiårene.
– Innen 2050 kan vi nærme oss 25 millioner, først og fremst fordi en stadig større del av verdens befolkning blir eldre, ikke minst sør for Sahara, hvor de nå ser en eksplosjon i andelen eldre. Den demografiske utviklingen er rett og slett veldig kraftig.
Dietrichs utelukker ikke at bedre diagnostikk spiller inn, men det er uvisst om økningen er reell når man justerer for alle faktorer.
– Luft- og vannforurensning, så vel som enkelte sprøytemidler kan bidra til økt risiko. Noen mener til og med at de kan forklare en generell økning av forekomsten, men vi vet det ikke sikkert.
Nye behandlingsmetoder
– Siden Parkinson gir bevegelsesforstyrrelser, er det ekstremt viktig å være fysisk, men også sosialt og mentalt aktiv, før man vurderer medikamentell behandling, sier Kunszt.
Det fins flere typer medisiner som skal erstatte dopaminmangelen i hjernen, og i senere år har flere avanserte behandlingsmetoder kommet til.
– Vi snakker blant annet om elektroder som opereres inn for dyp hjernestimulering. Det fins pumper som sørger for kontinuerlig medisintilførsel, enten via en åpning til tarmen eller ved hjelp av en nål under huden. De fleste brukes på dagtid, men det fins også døgnpumper, for å lette nattlige plager. Sprøyte og inhalasjon kan gi rask innsettende effekt, sier hun.
Dietrichs forteller at det ikke fins offisielle nasjonale retningslinjer på dette feltet.
– Siden både sykdomsårsak og symptomer kan variere betydelig, vil ikke samme behandling passe for alle. Men vi har et nasjonalt nettverk for bevegelsesforstyrrelser. Der har vi oppgradert våre behandlingsanbefalinger, som etter vår vurdering fungerer godt for de fleste pasientene, forteller han, og legger til at det forskes mye på Parkinson, og at interessen stadig øker.
– Jeg sitter i styret for to norske forskningsfond, der vi mottar mange søknader om spennende prosjekter. Det forskes både på årsaker, på hvordan sykdommen kan bremses og på behandling av symptomer. Det mest spennende er naturligvis om sykdommen kan stanses eller bremses. Problemet er at den kan utvikle seg langsomt gjennom mange år før den oppdages. Håpet er at vi én dag kan identifisere den på et tidligere tidspunkt og starte med bremsemedisiner, avslutter han.
