Små leksjoner kan gi bedre hjernehelse

Nå kan du få månedlige e-poster og SMS-er med demensforebyggende leksjoner, helt gratis – og det lønner seg å begynne allerede i 40-åra.

Det anslås at det i dag bor over 100 000 personer med demens i Norge, og tallet ventes å øke i takt med at stadig flere av oss havner i aldersgruppen 65–90 år. I 2023 ble det registrert 29 000 nye tilfeller, noe forskerne mener vil dobles i løpet av de neste tiårene. Dette gjør demens til en av de største helseutfordringene i samfunnet, både for den enkelte, familiene og helsetjenestene.

Seniorforsker Grete Kjelvik ved Nasjonalt senter for aldring og helse peker på at potensialet for forebygging er betydelig, særlig når det gjelder å utsette utviklingen av sykdom, gjennom bevisste livsstilsvalg over tid. Hun understreker at også små, realistiske endringer i hverdagen kan ha stor betydning for å styrke hjernehelsen over tid.

Grete Kjelvik 

Seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse 

Månedlige gratisleksjoner

– Forskningen bygger på store befolkningsundersøkelser, som betyr at funnene ikke kan si eksakt hva det betyr for den enkelte. Noen eksempler på levevaner som vi kan påvirke, er fysisk aktivitet og kosthold. Vi ser også at sosial aktivitet og hjernetrim er viktige faktorer, sier hun, og viser til at røykeslutt og behandling av nedsatt hørsel også kan ha betydning over tid.

– En internasjonal gruppe uavhengige forskere har beskrevet 14 vesentlige risikofaktorer ved gjennomgang av tilgjengelig litteratur om demensforebygging. De samme faktorene har også betydning for andre folkesykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdom, og kan derfor gi en bredere og mer helhetlig helseeffekt for befolkningen.

Aldring og helse står bak prosjektet Hjerneløftet, som er en gratis guide der deltagerne gjennom et helt år mottar e-poster med forskningsbaserte råd, konkrete tips, øvelser og forslag til hvordan man steg for steg kan bygge bedre vaner i hverdagen.

– Én gang i måneden får de tilsendt en leksjon basert på risikofaktorene, forklarer Martin Lundsvoll, prosjektleder for kommunikasjon.

Martin Lundsvoll 

Prosjektleder for kommunikasjon i Nasjonalt senter for aldring og helse 

– Modellen består av fem hovedemner, som handler om fysisk aktivitet, hjernetrim, sosial aktivitet, kosthold og lignende områder, med to leksjoner per område. Deltagerne kan også velge å få påminnelser via SMS. Grunnleggende endring av livsstil og vaner krever tid, gjentagelser og systematisk arbeid, og derfor går dette opplegget over et helt år. Det handler om alle de små valgene i hverdagen, som til sammen kan utgjøre en stor forskjell.

– Vi snakker om vaner som ikke nødvendigvis må endres dramatisk, men som med enkle grep kan bidra til at du forebygger demens og styrker hjernehelsen over tid, sier han.

Små endringer

Anne Marie Mork Rokstad, professor ved Høgskolen i Molde og fagsjef for kognisjon og demens i Aldring og helse, forteller at mange nylig fikk en SMS med oppfordring om å ta trappene i stedet for heis eller rulletrapp.

– Bare ved den anledningen fikk jeg mange tilbakemeldinger fra folk som faktisk tenkte seg om en ekstra gang når de sto overfor dette valget, og som oftere endte opp med trappa enn de ellers ville gjort, sier hun, og legger til at slike små dytt i riktig retning kan ha større effekt enn mange tror.

Anne Marie Mork Rokstad 

Professor ved Høgskolen i Molde og fagsjef for kognisjon og demens i Nasjonalt senter for aldring og helse 

– Disse leksjonene passer for alle som ønsker å ta vare på hjernehelsen, men fra 40-årsalderen og opp er det spesielt hensiktsmessig. Jo tidligere man begynner desto bedre, men det er aldri for sent å starte, heller ikke om man har passert både 60 og 70 år.

Hun refererer også til funn som viser at mange av risikofaktorene gjør seg gjeldende midt i livet, for eksempel gjennom høyt blodtrykk, diabetes, nedsatt hørsel eller fysisk inaktivitet, og at det er nettopp da innsatsen bør settes inn for alvor.

– Hjerneløftet handler først og fremst om å inspirere deltagerne, om å bryte uheldige mønstre og sikre god livskvalitet på sikt, sier Grete Kjelvik.

Lundsvoll peker på at det fortsatt er tidlig å måle effekt, og tilføyer: – Tross alt snakker vi om øvelser som skal virke i et 20–30 års perspektiv