Kols øker i befolkningen, til tross for at vi er langt færre røykere enn før. Mange lever med sykdommen, som generelt oppdages for sent, uten å vite om det.
Det er lenge siden det var vanlig å se røykere, både inne og ute. Likevel øker forekomsten av kols. Sigrid Anna Aalberg Vikjord, overlege ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU, forstår at det kan virke som en selvmotsigelse.
– Det beror på at kols utvikles over tid, så i noen tilfeller kan 1970- og 80-tallets storrøykere først nå utvikle sykdommen, forklarer hun.
Sigrid Anna Aalberg Vikjord
Overlege og spesialist i lungesykdommer ved St. Olav hospital, og førsteamanuensis ved NTNU
Aldrende befolkning
Kols oppstår ofte med alderen, og med en aldrende befolkning vil den samlede forekomsten forbli høy, selv om de nye tilfellene går ned.
– Kols er en kronisk sykdom som gjør at luftveiene tettes, og man får problemer med å puste ut. Dermed blir man tungpustet og får økt risiko for infeksjoner. Mange blir mer slitne og trøtte enn andre, og en stor andel sliter med angst og depresjoner, som er en viktig samsykelighet, sier Vikjord.
– Atter andre opplever også et stigma knyttet til kols. Det er ubegrunnet, for selv om røyking kan utløse sykdommen, er bildet mer sammensatt enn som så, og flere faktorer spiller inn. Alvorlige former kan forkorte livet, og derfor er tidlig diagnose svært viktig.
Vikjord mener at kols i dag både er underkommunisert og underdiagnostisert, og at fastlegene kan gjøre mye for å forebygge og komme tidligere i gang med behandlingen. Svært mange forblir udiagnostiserte, mens andre kommer sent til utredning, selv med symptomer som burde vekke mistanke.
Oppdages for sent
– Vi har økt fokus på tidlig kols, der sykdommen ennå ikke lar seg måle med pusteprøver. Det diskuteres om denne gruppen skal behandles som om de har kols. Det viktigste er røykeslutt, livsstilsråd og oppfølging, så utviklingen kan bremses. I Danmark har de begynt med pakkeforløp, som bidrar til tidligere diagnostikk og en mer strukturert behandling, sier hun, og påpeker at ansvaret for røykeslutt nå påhviler den enkelte.
I en undersøkelse fra LHL fremkommer det blant annet at kols rammer livskvaliteten tidlig, og at mange føler seg utrygge i behandlingen.
– Vi ser nå tydelig at kols oppdages for sent, følges opp for dårlig, og mangler den strukturen andre store sykdomsområder har fått. Det må vi gjøre noe med, sa LHLs generalsekretær Magne Wang Fredriksen da undersøkelsen ble offentliggjort.
Magne Wang Fredriksen
Generalsekretær i LHL
Kols rammer ofte dem med lavere utdanning og inntekt. Midler til røykeslutt kan bli en økonomisk belastning, og Sigrid Vikjord mener derfor at offentlig finansiert røykeslutt burde være en selvfølge.
– Kolspasienter er også utsatt for virale luftveisinfeksjoner, så et gratis voksen-vaksinasjonsprogram for risikogrupper burde vurderes.
– Hva bør vi være på vakt mot?
– Røykehoste er ikke normalt. Er du over 35, har røykt, røyker eller har vært yrkeseksponert, og hosten varer mer enn tre uker eller det piper i brystet, bør du komme deg til lege, avslutter Vikjord.
