Et banebrytende samarbeid mellom norske sykehus har på fem år gitt over 2500 kreftpasienter tilgang til avansert diagnostikk. Evalueringen viser at satsingen har vært en suksess for både pasienter og fagmiljøer.
Moderne kreftbehandling blir stadig mer avansert og spesialisert. Med nye analysemetoder kan legene nå undersøke et økende antall genetiske endringer i svulstene og tilby mer målrettet behandling. Men avansert diagnostikk krever både spisskompetanse og kostbart utstyr. For et land med spredt befolkning som Norge, blir samarbeid derfor nøkkelen til suksess.
Et nasjonalt løft for kreftpasienter
I 2019 ble Nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPreD) etablert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målet var ambisiøst: Å sikre at norske kreftpasienter får samme tilgang til avansert diagnostikk og utprøvende behandling, uavhengig av hvor i landet de bor.
– I Norge er det et overordnet politisk mål at man skal ha lik tilgang til samme kvalitet på helsetjenesten. For å oppnå dette for avanserte og kostbare analyser må vi samarbeide, sier Hege Russnes, patolog ved Oslo Universitetssykehus og leder for InPreD.

Hege Russnes
Patolog ved Oslo Universitetssykehus og leder for InPreD
Styrker fagmiljøene gjennom samarbeid
Ved Haukeland universitetssykehus har samarbeidet allerede gitt resultater.
– Vi har samlet all virksomhet knyttet til kreftanalyser i en ny avdeling for Kreftgenomikk. Det nasjonale samarbeidet har vært en gullgruve for kompetanseutvikling, sier Randi Hovland, koordinator for InPreD og avdelingssjef for Kreftgenomikk ved Haukeland universitetssykehus.

Randi Hovland
Koordinator for InPreD og avdelingssjef for Kreftgenomikk ved Haukeland universitetssykehus
Ved St. Olavs hospital har de også sett verdien av det nasjonale nettverket.
– Det er uvurderlig å ha et større fagmiljø å støtte seg på. Våre molekylærbiologer og bioinformatikere samarbeider med kolleger fra hele landet for å diskutere komplekse problemstillinger, forteller Anne Jarstein Skjulsvik, koordinator for InPreD og overlege ved avdeling for patologi, St. Olavs hospital. Hun understreker at nye faggrupper som bioinformatikere nå har fått en naturlig plass i sykehusstrukturen gjennom dette samarbeidet.

Anne Jarstein Skjulsvik
Koordinator for InPreD og overlege ved avdeling for patologi, St. Olavs hospital
Åpner nye muligheter for behandling
Det tette samarbeidet har allerede gitt konkrete resultater for pasientene. Gjennom avanserte genanalyser kan legene nå tilby flere pasienter utprøvende behandling.
– Hvis vi for eksempel finner at en pasient med avansert lungekreft har en genforandring som er vanlig ved brystkreft, kan pasienten få tilbud om medisin godkjent for brystkreft, i hovedsak gjennom den kliniske studien IMPRESS-Norge, forklarer Russnes.
– Det er viktig at folk vet at vi har et meget godt offentlig tilbud innen presisjonsdiagnostikk i Norge. Pasientene trenger ikke kjøpe private tjenester, understreker Hovland. Ved Haukeland starter de nå også en nasjonal klinisk studie for pasienter med kreft av ukjent opprinnelse, mens St. Olavs hospital har bygget opp betydelig kompetanse innen rutinediagnostikken.
– Pasienter i Midt-Norge har nå samme tilgang til avansert presisjonsdiagnostikk og kliniske studier som pasienter i resten av landet, sier Skjulsvik.
Mot en mer persontilpasset fremtid
For å møte fremtidens utfordringer er det avgjørende at helsetjenesten fortsetter å modernisere seg. Med økende mangel på helsepersonell og kostbare behandlingsformer, blir samarbeid enda viktigere.
– I den nasjonale strategien for persontilpasset medisin ser man for seg at dette vil være en naturlig del av moderne medisin i 2030. I tillegg til kompetansedeling, trenger vi bedre IT-strukturer, datahåndtering og samhandling mellom sykehusene. InPreD-samarbeidet mellom sykehus i alle fire helseregioner er spesielt viktig for å sikre klinikknær kunnskap om disse nye mulighetene, og at pasienter i hele landet får de samme mulighetene, sier Russnes avslutningsvis.
InPreD – Nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, kreft
– Etablert 2019
– Samarbeid mellom de seks universitetssykehusene
– Over 2500 pasienter har fått avansert molekylær diagnostikk (utvidet gentest)
– Cirka 20 prosent av pasientene har fått tilgang til kliniske studier
– Målet er lik tilgang til diagnostikk og behandling for kreftpasienter som kan ha nytte av utprøvende behandling
– Satsningen har fått tilgang til øremerkede midler