Lungekreft er fortsatt den kreftformen som tar flest liv i verden. Et norskledet forskningsprosjekt støttet av Kreftforeningen har utviklet verktøy for CT-screening, og skal finne nye metoder for tidlig diagnostikk og røykeslutt.
– Lungekreft tar livet av 1,8 millioner mennesker i året, og det er den største årsaken til kreftdød i verden og i Norge, sier Oluf Dimitri Røe, overlege ved Kreftklinikken Sykehuset Levanger og professor ved Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin, NTNU, Trondheim.
– Sigarettrøyking er helt klart hovedårsaken, og statistikken i Norge viser at over 90 prosent av alle som får lungekreft har røyket. Asbest, radon og luftforurensning spiller også en rolle.
Den langsiktige prognosen for overlevelse er også relativt lav, hvor under 20 prosent fortsatt er i live etter fem år, forklarer han.
Oluf Dimitri Røe
Overlege ved Kreftklinikken Sykehuset Levanger og professor ved Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin, NTNU, Trondheim
Viktig med tidlig oppdagelse
Men det som er bra er at man kan bli kurert hvis det oppdages tidlig. Hvis svulsten er under to centimeter, og det ikke er spredning, har man over 80 prosent sjanse for å bli kurert. Så tidlig oppdagelse er alfa og omega for overlevelse.
– Dette kan spare pasienten for mye belastning. Om tumoren blir oppdaget tidlig nok, kan denne enkelt fjernes med et kirurgisk inngrep. Man slipper også cellegift, immunterapi og strålebehandling som er en belastning for pasienten og samfunnet, sier professoren, og fortsetter:
– Utfordringen er at mer enn 60 prosent av tilfellene ikke blir oppdaget tidlig nok. Det er en snikende sykdom, og pasientene merker ofte ikke at de er syke før det er for sent.
Det viktigste for å få ned dødeligheten av lungekreft er tidlig diagnostikk og røykeslutt. En anerkjent metode er lavdose CT av lungene hos folk med risiko for lungekreft. Studier fra USA og Europa viser opptil 24 prosent nedgang i dødelighet hos de som screenes.
Screening er ennå ikke i gang i mange land fordi man ikke har klarlagt hvilken metode man skulle bruke for å finne de med høy risiko. Nå har mye forskning vist at lungekreftkalkulatorer er bedre enn kriterier som antall sigaretter per dag, år med røyk og alder.
HUNT-kalkulator for å estimere risiko for lungekreft
Forskeren leder nemlig et internasjonalt samarbeidsstudie, E-Lung, som jobber for å bedre kunne estimere hvem som er i risikogruppen for lungekreft, oppdage sykdommen på et tidlig stadium samt finne bedre metoder for røykeslutt. Selv om de fleste med lungkreft har røkt, så er det et mindretall av røykerne som får lungekreft. Derfor er det viktig å finne de som har høy risiko som bør få screening.
Forskningsgruppen for dette formålet har blant annet utviklet en norsk modell kalt HUNT Lung Cancer Model – en lungekreftkalkulator – som estimerer hvem som har størst statistisk risiko for lungekreft, og dermed hvem man skal gi en målrettet screening. Det er den eneste validerte kalkulatoren utviklet i Norden, og det fins kun en til utviklet i Europa, fra UK.
– Vår kalkulator ser på en kombinasjon av alder, kjønn, BMI, antall sigaretter man røyker, hvor mange år man har røyket og eventuelt sluttet, perioder med hoste i løpet av året og hvor mange timer innendørs man har med røyk.
Prosjektkoordinator, overlege ved Sykehuset Levanger og PhD Olav Toai Duc Nguyen forklarer:
– Vi ser at modellen kan hjelpe oss å finne rundt 70-80 prosent av de som får lungekreft mot cirka 37 prosent hvis vi bruker en Europeisk modell som kalles NELSON. [1] En internasjonal studie viste at HUNT-modellen er i verdenstoppen på å predikere risiko for lungekreft. [2] Denne kalkulatoren inngår som en del av det første pilotprosjektet for lungescreening TIDL i Norge og blir forhåpentligvis en del av Norges screeningprogram, opplyser han.
Olav Toai Duc Nguyen
Overlege, lektor og PhD ved Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag
E-Lung-studien jobber også med en videreutviklet modell som kobler inn genmarkører fra en blodprøve, for økt treffsikkerhet.
– Denne kombinasjonen gjør at det blir en mer målrettet utvelgelse av risikopersoner. Ved å bruke data fra HUNT biobank på Levanger jobber vi med utvikling av en ny modell som kan avdekke høy risiko hos yngre (under 60) og personer som har røykt lite (mindre enn 20 pakker). Disse er vanskeligere for kalkulatoren å forutsi.
– Vi håper at både HUNT-modellen og denne nye gen-modellen skal kunne brukes både nasjonalt og globalt i forbindelse med screening av lungekreft og testes nå ut i en trøndersk befolkning og på HUNT-populasjonen (Helseundersøkelsen i Trøndelag), som er en unik samling av data fra 250 000 mennesker.
Hjelp til røykeslutt hos fastlegen
– Det er vist store fordeler for helsen med røykeslutt både på kort og lang sikt. I løpet av få dager og uker vil blant annet lukt, smak, hud, kondisjon og libido bli bedre. På lengre sikt vil risikoen for kreftsykdommer, KOLS og hjerte-karsykdom reduseres betraktelig. Det er mange som sliter med å slutte fordi nikotin er meget avhengighetsskapende. Selv med hjelp av nikotintilskudd kan det være vanskelig. Derfor er motivasjon meget viktig, sier Røe.
– Vi vet at fastlegen er en nøkkelperson i denne prosessen, men fastlegen trenger også et verktøy for å kunne motivere deg best mulig. Derfor utvikler vi en APP som skal hjelpe fastlegen med å motivere. Vi vil se om denne APP-en kan hjelpe legen til å motivere folk bedre enn en vanlig røykesluttsamtale.
Det er et nettverk av allmennleger i Norge, Praksis-Nett, som skal bidra med gjennomføringen av denne studien. Det blir den første studien på et digitalt verktøy for fastleger som skal motivere de som ønsker å slutte med røyken.
E-Lung-studien ledes av Professor Røe og overlege og PhD Olav Toai Duc Nguyen, og består av samarbeidspartnere ved Sykehuset Levanger, NTNU, HUNT, OUS, Ahus, Universitetet på Kreta og IARC, Lyon, Frankrike.
– HUNT er hele grunnen til at vi har hatt mulighet til å gjøre denne forskningen. Det er en av de mest fullstendige biobankene i verden – i Levanger i Nord-Trøndelag. Det er jo ganske fantastisk i seg selv. Over 250 000 mennesker som har bidratt med historikk og blodprøver, de første siden 1986.
Røe har tro på at dette prosjektet skal føre forskningen videre mot en målrettet og kost-effektiv screening, risikovurdering, og tidlig diagnostikk.
– Det fine med en så stor biobank er at vi kan analysere forskjellen på personer som opprinnelig var friske, hvor noen utviklet lungekreft og noen ikke. Vi sammenligner disse gruppene for å se hvilke biomarkører i blodet som var utslagsgivende på kreftutvikling.
– Vi er også glade for den uvurderlige støtten vi har hatt fra Kreftforeningen, Samarbeidsorganet mellom Sykehuset Levanger, Helse Midt-Norge, NTNU og IASLC (verdens lungekreftorganisasjon).
– Her kan alle som røyker eller har røykt tidligere regne ut sin egen lungekreftrisiko de kommende seks år. Det gjøres på eget ansvar, og husk at selv én prosent på seks år er mange ganger høyere enn en ikke-røyker. Det kan være et verktøy for å bli inspirert til å slutte å røyke, som er det absolutt viktigste tiltaket for å senke risikoen for lungekreft. Og vi krysser fingrene for a at et nasjonalt screeningprogram blir vedtatt i nær framtid da mange liv kan reddes fra dag en.
Regn ut din risiko for lungekreft
Av Morten Risberg
Referanser
[1]: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38586302/
[2]: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39179310/
