Home » Sammen mot kreft » Nye muligheter med kreftprofilering og persontilpasset medisin
Sponset

De har begge fått diagnosen uhelbredelig kreft. Men kreftprofilering som viste effekt av immunterapi gir dem nytt håp.

Høsten 2016 fikk Svein Olav Haaland (68) diagnosen lungehinnekreft med spredning.

– Jeg hadde gått litt ned i vekt. Samtidig kjente jeg stadig noen sting i venstre side av brystet, sier han.

Rammer flest menn

Røntgenbildene avdekket en stor svulst som satt mellom ribbeina. Han fikk tilbud om PET-scanning som viste at kreften også hadde spredd seg. Lungehinnekreft er en sjelden kreftform. I 2016 ble 75 nordmenn rammet, 63 av disse var menn. Eksponering av asbest er den eneste kjente årsaken for å utvikle denne kreftformen.

– Jeg har bare vært i kontakt med asbest i veldig korte perioder i livet, så dette skyldes nok like mye uflaks og tilfeldigheter.

Haaland kom raskt i gang med standardbehandling som var to tøffe cellegiftkurer. Men resultatet var nedslående.

Orket ikke ny behandling

– Det viste seg at svulsten hadde fortsatt å vokse. Så fort kuren var over skjøt dessuten smertene i været, og jeg måtte gå på morfin.

Likevel måtte han belage seg på å vente i to måneder før han kunne gå i gang med en ny runde, på grunn av den tøffe belastningen dette er for kroppen.

– Det orket jeg ikke å tenke på, sier Haaland som først ble fryktelig dårlig under selve behandlingen, og deretter var dårlig etterpå.

Tok en gentest

Han kontaktet en privat klinikk for å ta en gentest som ville fortelle hva slags behandling som kunne fungere mot nettopp hans kreftprofil. Resultatet viste at immunterapi og medisiner brukt for brystkreft kunne ha effekt. Testen viste også at cellegiftbehandlingen han hadde vært igjennom ikke ville ha effekt. Våren 2017 fikk han den første behandlingen med immunterapi, og etter kort tid forsvant de kraftige smertene.

Svulsten krympet

– Etter fem uker var smertene helt borte, og jeg hadde ikke lenger behov for morfin, sier Haaland som har fått dekket noen av behandlingene gjennom NAV, men må betale det meste selv.

Det viste seg fort at den nye medisin hadde god effekt på svulstene. Etter 18 behandlinger har han i dag ingen symptomer, og hovedsvulsten som satt på lungehinnen har krympet med over 95 prosent.

– At jeg skulle få det så bra igjen hadde jeg ikke trodd for et år siden. Nå nyter jeg livet og lever helt som før.

Føltes uvirkelig

At livet kan svinge fort mellom fortvilelse og håp er også noe Mona Nebell (67) har fått erfare. Da hun fikk diagnosen tykktarmskreft med spredning til bukhinnen i august 2016, ble alt snudd på hodet.

– Jeg var i full jobb og hadde et aktivt liv, sier hun.

Det viste seg at svulsten var stor og satt såpass vanskelig til at hun først måtte få lagt inn en stomi. Deretter skulle hun igjennom cellegiftbehandling for å krympe svulsten før operasjon.

– Jeg husker jeg reagerte med en slags form for apati, sier hun.

– Det føltes så uvirkelig at jeg var alvorlig syk.


Mona Nebell (67) fikk diagnosen tykktarmskreft med spredning til bukhinnen. Foto: Privat


Fikk hjerteinfarkt

Behandlingen var tøff. Mona reagerte med kraftige bivirkninger og raste ned i vekt. Til slutt veide hun bare 48 kilo. Etter den andre runden med cellegift blir hun plutselig rammet av et akutt hjerteinfarkt. Legene mener hun har reagert på den tøffe kreftbehandlingen. De avslutter kuren og sier at det de nå kan tilby er smertelindring.

– De fortalte at jeg dessverre ikke hadde utsikt til et langt liv, sånn situasjonen nå var, sier Nebell.

Dekket av helseforsikring

Men det fantes likevel et håp. På sykehuset ble det tatt blodprøver som viste at Mona var blant de fem prosentene som kunne ha effekt av immunterapi. Dette er en behandling som ikke er dekket av det offentlige, men Mona var heldig og fikk beskjed om at helseforsikringen hennes ville dekke dette. Vinteren 2017 begynte hun med immunterapi, og den nye medisinen hadde veldig god effekt.

Tilbake til hverdagen

– Det at jeg sitter her i dag oppleves nesten som et under, sier hun og smiler.

Nå kan hverdagen igjen fylles med store og små gjøremål.  Foreløpig lever hun med stomien på magen, men planen er å operere tarmen tilbake. Snart skal hun gjennom en ny runde med immunterapi som kan sette sykdommen ytterligere tilbake.

– Nå gleder jeg meg over hver dag og ser fram til mange fine år sammen med familie og barnebarn.

, 

Neste artikkel