For ti år siden kunne de færreste kreftleger tenke seg at melanom lot seg kurere. I dag er det mulig – og utviklingen fortsetter.
Det foreligger ennå ikke kvalitetssikrede tall for fjoråret, men i 2024 ble det registrert 3 225 nye tilfeller av melanom (tidligere kalt føflekkreft) i Norge. Samme år så vi at 326 nordmenn døde av melanom. Anna Winge-Main er overlege ved OUS Radiumhospitalet og leder i Norsk melanomgruppe. Hun forteller at melanom er den dødeligste formen for hudkreft vi har.
– Heldigvis er det en sykdom som i mindre grad rammer den yngre delen av befolkningen, men i hovedsak fra 60- og 70-årsalderen og opp. Hudkreft generelt er en kreftform forårsaket av UV-stråling, som finnes i både sol og solarier. Skadene som oppstår i huden gjennom livet, er kumulative. Det vil si at de «lagres», og det er ofte først i senere år at konsekvensene kommer til syne, forklarer hun.
Anna Winge-Main
Overlege ved OUS Radiumhospitalet og leder i Norsk melanomgruppe
Farlige UV-stråler
– Vi skal selvsagt kose oss i solen, men bør følge solvettreglene og bruke klær, solkrem og skygge for å unngå å bli solbrent. Solbrenthet er et tegn på skade i huden, og øker risikoen for både hudaldring og hudkreft. Det er nettopp denne samlede UV-belastningen som kan føre til hudkreft. Hos mange tar det flere tiår før sykdommen manifesterer seg, gjerne ikke før man er godt oppe i 70-årene. Vi ser også yngre pasienter, faktisk helt ned i tenårene.
Melanom er den kreftformen som historisk har hatt størst vekst, og Winge-Main er ikke i tvil om årsaken:
– Vi får samlet sett mer UV-eksponering enn generasjonene før oss. Vi reiser mer enn tidligere og oppholder oss oftere i varmere strøk, og så bruker vi langt mindre klær enn man gjorde for eksempel på 1950-tallet. Nordmenn er ikke flinke nok til å beskytte seg mot sol og solbrenthet. Dessverre tas det fortsatt solarium, og det å være brun er «in».
– Er det noe vi bør se etter når vi sjekker oss selv?
– De fleste oppdager melanom selv, og vi har noe vi kaller ABCDE-regelen, som er en fin huskeregel:
A: Asymmetry (flekker som er asymmetriske)
B: Border (ujevne eller udefinerte kanter)
C: Colour (ujevn pigmentering)
D: Diameter (vær obs på alt større enn fem–seks millimeter)
E: Evolving (endring over tid, dette er viktig)
– Vi har jo alle føflekker. Noen har mange, andre få, men jeg pleier å si at de skal utgjøre et anonymt bakteppe. Så skulle du stadig bli oppmerksom på en føflekk bak venstre skulder, ville jeg ha gransket den nøyere.
Høy overlevelse
Ifølge doktor Winge-Main har de fleste som får melanom svært gode prognoser:
– Vi deler det inn i stadium én til fire. I de to første stadiene ligger melanomet kun i huden, og kan fjernes kirurgisk. I stadium tre snakker vi om spredning til den eller de nærmeste lymfeknuten(e), eksempelvis i armhulen, mens fjerde stadium betyr fjernspredning, og melanom kan spres nesten overalt, forklarer hun.
– Om jeg skal komme med en gladmelding, må det være at melanom er blant sykdommene der vi har sett størst utvikling av behandlingen i senere tid. I nesten 40 år fra 1975 var beste behandling en form for cellegift som ikke kurerte, men forlenget levetiden med kun noen måneder. På ti år har vi hatt en drastisk endring i hvordan vi kan behandle disse pasientene. Nå har vi både immunterapi og målrettet behandling i kampen mot melanom, og har også fått ti års data som viser at responsen på immunterapi er så god at vi ser at noen pasienter med fjernspredning er helt kurert for sykdommen.
– Jeg har jobbet som melanom-overlege på Radiumhospitalet siden 2014. Den gang kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at jeg elleve år senere skulle ha enkelte pasienter som ble kurert i stadium fire, så ja: Vi er kommet langt!
