Stadig flere pasienter ved Oslo universitetssykehus får nå behandling hjemme – også de med alvorlige diagnoser som tidligere måtte være isolert på sykehuset. Gjennom OUS Hjemme tilbys alt fra avansert behandling til digital oppfølging der pasienten bor eller oppholder seg. Ved å flytte behandlingen hjem til pasienten endres ikke bare måten helsetjenester leveres på, det endrer også måten pasientene opplever behandlingen.
I dag handler ikke hjemmebehandling bare om hjemmesykepleie eller enkle kontroller. Gjennom OUS Hjemme tilbyr sykehuset alt fra avansert behandling til digital oppfølging der pasienten bor eller oppholder seg.
– Det handler om at sykehusets tjenester skal være der pasienten befinner seg, istedenfor at pasienten må oppsøke der sykehuset er, sier Elisabeth Dreier Sørvik, prosjektleder for OUS Hjemme.

Elisabeth Dreier Sørvik
Prosjektleder for OUS Hjemme
Hjemme når jeg kan – på sykehuset når jeg må
Hjemmebehandling kan foregå på flere måter. Noen pasienter får såkalt avansert hjemmesykehus, hvor helsepersonell kommer hjem til dem for å utføre behandling. Andre følges opp digitalt hvor de selv rapporterer symptomer og bivirkninger gjennom sikre digitale løsninger.
– Vi definerer «hjemme» bredt. Det kan være i pasientens eget hjem, på en kommunal institusjon eller der pasienten lever livet sitt. Spesielt i psykiatrien kan behandling skje der pasienten lever livet sitt, om det er jobb, skole eller barnehage.
Digital oppfølging gir trygghet i hjemmet
Teknologiske løsninger gjør det mulig å følge opp pasienter på nye måter. Et godt eksempel er innenfor prostatakreft.
– Vi bruker digitale løsninger for å følge opp prostatakreftpasienter etter behandling. Via en sikker digital løsning svarer pasientene på spørsmål om bivirkninger og symptomer. Dette gjør at vi kan gi mer tid til de som virkelig trenger det, forklarer Anne Marie Holck Storås, overlege ved urologisk seksjon, Avdeling for Kreftbehandling, OUS.

Anne Marie Holck Storås
Overlege ved urologisk seksjon, Avdeling for Kreftbehandling, OUS
Systemet er basert på grundig utarbeidede, internasjonalt anerkjente spørreskjemaer.
– Vi kartlegger både fysiske symptomer og hvordan pasienten opplever dem. Noen kan ha små plager som oppleves som et stort problem, mens andre håndterer større utfordringer bedre. Dette gir oss et mer nyansert bilde av pasientens situasjon, sier Storås videre.
Pasientene har tatt godt imot den digitale løsningen.
– Selv om mange av våre pasienter er eldre, mestrer de den digitale oppfølgingen veldig bra. De som trenger det får alltid tilbud om vanlig konsultasjon, og ved tegn til tilbakefall eller økte plager tar vi direkte kontakt, forklarer hun.
Fra kalenderstyrt til behovsstyrt oppfølging
– Denne nye måten å jobbe på gjør at vi kan gå fra kalenderstyrte kontroller til oppfølging basert på faktiske behov. Hvis målingene viser at alt er bra, trenger ikke pasienten komme til sykehuset bare fordi det står i kalenderen, sier Dreier Sørvik.


Behandling på pasientens premisser
Det første hjemmesykehuset ved OUS ble etablert allerede i 2008, for behandling av barn. Erfaringene var så gode at tilbudet gradvis har blitt utvidet til flere pasientgrupper.
– Det er jo kun de som jobber på sykehuset som vil være på sykehuset, ikke nødvendigvis pasientene selv. Hvis pasienten har det best hjemme, er det vi som må endre oss. Selvfølgelig innenfor det som er trygt og medisinsk forsvarlig, påpeker Dreier Sørvik.
Et eksempel på hvor langt utviklingen har kommet er behandlingen av pasienter med alvorlige blodsykdommer.
– Vi behandler noen av sykehusets dårligste pasienter hjemme, pasienter som tidligere måtte være isolert på sykehuset fordi de helt mangler immunforsvar, forteller Ellen Hammering, sykepleier ved Avdeling for blodsykdommer.

Ellen Hammering
Sykepleier ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus
På ukedager kommer det erfarne sykepleiere hjem til pasientene.
– Vi kan gi blodoverføringer, ta blodprøver, gi intravenøs væske og antibiotika. Faktisk utfører vi nesten alle de samme prosedyrene hjemme som vi ville gjort på sykehuset, sier sykepleieren.
Hun understreker at den menneskelige siden av behandlingen blir annerledes hjemme:
– På sykehuset setter jeg i gang en behandling og går videre til neste pasient. Hjemme sitter jeg hos pasienten en time mens behandlingen pågår. Da blir både pasient og pårørende bedre kjent med oss, og vi med dem.
For å kunne tilby hjemmebehandling til pasienter med blodsykdommer må pasienten ha en omsorgsperson tilgjengelig døgnet rundt, og bo innen 45 minutter fra sykehuset eller fra en av leilighetene som er til disposisjon for pasientene.
– Sikkerhet står alltid først. Ved feber eller andre akutte situasjoner skal pasienten raskt til sykehuset. Dette fungerer takket være tett samarbeid med AMK, forklarer Hammering. Uten dem hadde ikke dette fungert.
Hammering forteller at hjemmebehandling kan gjøre hverdagen enklere for både pasienter og pårørende.
– På sykehuset sitter pårørende i en stol og venter. Hjemme kan de gjøre vanlige ting som å ta ut av oppvaskmaskinen eller lage middag mens behandlingen pågår. Det høres kanskje enkelt ut, men det betyr mye å kunne opprettholde en normal hverdag i en krevende situasjon.
For å sikre at hjemmebehandling er riktig for både pasient og pårørende, gjøres grundige vurderinger i forkant.
– Vi har sett at mange pårørende faktisk opplever det som positivt å få en mer aktiv rolle. De får bekreftelse på hvor viktig jobben de gjør er, og de blir tryggere på situasjonen når de er tettere på behandlingen, sier Hammering.
Selv om behandlingsperioden er krevende, ser mange fordeler ved å være hjemme.
– Du sover bedre i din egen seng, spiser maten du er vant til, og kan bevege deg mer fritt enn på sykehus. For pasienter som er alvorlig syke, er livskvalitet ekstra viktig. Da betyr det mye å kunne være i kjente omgivelser med familie rundt seg, understreker hun.
Fremtidens helsetjeneste er hjemme
Omstillingen til mer hjemmebehandling krever nye måter å jobbe på, både for helsepersonell og støttefunksjoner. OUS samarbeider tett med andre nordiske universitetssykehus for å utveksle erfaringer og kunnskap.
– Vi jobber for at spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i mye større grad skal henge sammen. For pasienten er det ikke viktig om sykepleieren kommer fra sykehuset eller hjemmetjenesten. Det som er viktig er å føle seg trygt ivaretatt, sier Dreier Sørvik.
I Danmark har de allerede tatt skrittet videre og fjernet skillet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Det følges med stor interesse.
Man ser også at dagens systemer for finansiering og regelverk ofte kan være en utfordring når en skal utvikle nye måter å gi behandling på. Målet må være å skape én helhetlig helsetjeneste som setter pasientens behov i sentrum.
Prosjektlederen er overbevist om at hjemmebehandling vil bli stadig viktigere i årene som kommer.
– Det handler ikke bare om å flytte behandlingen hjem, men om å endre hele måten vi tenker helsetjenester på. Ved å jobbe mer på tvers av nivåer og organisasjoner kan vi skape bedre og mer effektive tjenester for pasientene. Det er fremtidens helsetjeneste, avslutter Dreier Sørvik.
Dette er OUS Hjemme
– OUS Hjemmes mål er at 30 prosent av all behandling og oppfølging skal skje der pasienten er innen 2030.
– Tilbudet omfatter både inneliggende pasienter (avansert hjemmesykehus) og poliklinisk oppfølging.
– Behandling hjemme tilbys kun når det er trygt og medisinsk forsvarlig.
– Digital oppfølging via app gjør at mange kan unngå unødvendige sykehusbesøk.
– Prosjektet startet i 2021 og er et av sykehusets sentrale satsingsområder.