Lungekreft er en av de mest alvorlige kreftformene, men takket være moderne forskning og utvikling innen presisjonsmedisin, åpner det seg stadig nye behandlingsmuligheter.
– Kliniske studier er avgjørende for å teste ut nye og potensielt bedre behandlinger før de blir godkjent. En stor fordel for pasienter som deltar i slike studier er at de får tilgang til legemidler de ellers ikke ville hatt mulighet til å prøve. Som deltakere i kliniske studier får de dessuten tettere oppfølging, noe som også er viktig da det kan bidra til å gjøre pasientene mer trygge og at de føler seg sett, sier Åslaug Helland. Hun er kreftforsker, spesialist i onkologi og forskningsleder i Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus. Helland er også senterleder for MATRIX, et forskningssenter som støtter kliniske studier samt leder for den nasjonale studien IMPRESS-Norway.
IMPRESS-Norway
Et godt og aktuelt eksempel på kliniske studier er IMPRESS-Norway som fokuserer på presisjonsmedisin. I studien testes det om allerede eksisterende kreftmedisiner kan brukes til andre typer kreft enn de opprinnelig er godkjent for.
– Normalt er kreftmedisiner godkjent for bruk på én spesifikk krefttype, selv om de kan ha effekt på andre typer kreft med samme genforandring. På grunn av regelverk kan ikke leger bruke disse medisinene utenfor den opprinnelige godkjenningen, tilføyer Helland.
I IMPRESS ser forskerne på egenskaper, som for eksempel genforandringer, i kreftsvulstene til pasientene, og prøver medisiner som kan passe til disse – uavhengig av hvilken krefttype pasienten har. Studien har tilgang til 25 ulike medisiner som legemiddelfirmaer har bidratt med.
– Målet er å gi pasientene en mer presis og målrettet behandling basert på genetiske trekk ved kreften deres, i stedet for å begrense behandlingen til diagnose. Det er derfor dette kalles presisjonsmedisin, fortsetter hun.
I IMPRESS er det inkludert over 2500 pasienter, hvorav omtrent en fjerdedel har fått tilbud om ny behandling. Disse pasientene har ofte vært gjennom all standardbehandling først, og studien representerer dermed et viktig håp for dem.
Forskningssenteret MATRIX
MATRIX, forskningssenteret Helland leder, har som mål å støtte forskerinitierte studier og fremme kliniske studier i Norge. Senteret arbeider med å utvikle nye kombinasjoner av behandlinger og å finne løsninger for sjeldne krefttyper.
– Mange pasienter med sjeldne krefttyper har dårlig tilgang til gode behandlingsalternativer. Gjennom MATRIX ønsker vi å teste behandlinger tidligere i forløpet, før pasientene blir for dårlige, forklarer Helland.
Senteret fokuserer på samarbeid mellom forskere, legemiddelselskaper og helsepersonell for å sikre bedre tilgang til behandling for norske pasienter.
Behandling og oppfølging på nye måter
Helland trekker også frem betydningen av nye administrasjonsformer og teknologiske løsninger som gjør det enklere for pasienter å få behandling. Et eksempel er utviklingen av medikamenter som kan settes som en enkel sprøyte hos fastlegen i stedet for intravenøst på sykehuset.
– I tillegg jobber vi med teknologi som kan monitorere pasientens helsetilstand hjemmefra, for eksempel ved hjelp av apper hvor symptomer kan rapporteres direkte til sykehuset. Gjennom dette systemet kan pasientene også administrere avtaler og eksempelvis endre timebestillinger eller gjøre avtale om nye timer. Dette kan gjøre hverdagen enklere og gi pasientene mer tid hjemme, noe som er spesielt viktig for dem med lang reisevei til sykehus, eller for dem som kanskje lider av fatigue og er konstant slitne, sier Helland.
Forskning på blodprøver som kan avdekke kreftutvikling er et annet område i utvikling. Dette kan gi legene mange svar de tidligere måtte bruke røntgen for å få. Også dette er eksempel på et tiltak som gjør oppfølgingen for pasientene mindre belastende.
– Målet er å gi pasientene trygg behandling og bedre livskvalitet. Tiltak og teknologi som forenkler administrasjonen er derfor også viktig i dette bildet, avslutter Helland.