Øyehelse omfatter blant annet forskjellige netthinnesykdommer. Forskningen har gjort store fremskritt, men har ennå et stykke å gå. I visse tilfeller er tidlig behandling helt avgjørende.
Netthinnen, som er det lysfølsomme vevet bakerst i øyet, kan rammes av flere sykdommer. Blant de vanligste er aldersrelatert makuladegenerasjon, diabetiske netthinneforandringer, netthinnerifter og netthinneløsning, samt sykdommer i makula.
– Når glasslegemet løsner fra netthinnen, kan pasienten oppleve nye «fluer», tråder eller lysglimt. Hos de fleste er dette ufarlig, men i enkelte tilfeller kan draget lage en rift i netthinnen som kan utvikle seg til netthinneløsning. Mange av disse sykdommene gir ikke smerter. Derfor er det først og fremst endringer i synet man skal reagere på, forklarer professor Goran Petrovski, som også er overlege ved Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus.
Tips: Test ett øye om gangen
– Er det noe vi selv kan gjøre for å kjenne igjen tidlige symptomer?
– Det viktigste er å legge merke til nye eller plutselige endringer i synet. Typiske varselsymptomer er nye lysglimt, plutselig mange nye prikker eller «fluer» i synet, en mørk skygge eller gardin i synsfeltet, plutselig synsreduksjon eller at rette linjer begynner å se bølgete eller forvrengte ut.
– Et enkelt råd er å teste ett øye om gangen. Da kan man lettere oppdage en forskjell som ellers skjules fordi det friske øyet kompenserer. Man kan for eksempel se på en vinduskarm, fliser eller et rutenett og spørre seg: Ser linjene fortsatt rette ut? Har det kommet en mørk flekk eller et uklart område? Dette erstatter selvsagt ikke en øyeundersøkelse, foreslår Petrovski.
Noen synsendringer krever rask behandling. En ny mørk gardin eller skygge i synsfeltet, plutselig bortfall av synsfelt eller betydelig akutt synsreduksjon bør vurderes samme dag. Det samme gjelder mange nye floaters, særlig dersom de kommer sammen med lysglimt eller redusert syn.
– Nye lysglimt, flere nye floaters, nye bølgete linjer eller en ny flekk sentralt i synet bør også undersøkes raskt. Enkelte floaters som har vært uforandret gjennom lang tid og tidligere er undersøkt, er derimot vanligvis ikke akutte, sier professoren.
Viktig å avdekke tidlig
Tid er en kritisk faktor for enkelte netthinnesykdommer.
– En liten netthinnerift kan ofte behandles før den utvikler seg videre. Hvis væske får tid til å komme inn under netthinnen, kan netthinneløsningen bre seg mot makula – området vi bruker til lesing, ansiktsgjenkjenning og annet skarpsyn. Da kan det bli nødvendig med omfattende kirurgi, og prognosen for synet kan samtidig bli dårligere, sier professor Petrovski.
– Jo lenger strukturen i netthinnen har vært skadet, desto vanskeligere kan det være å få tilbake full synsfunksjon. Målet er at de som får nye alarmsymptomer, kjenner dem igjen og søker hjelp tidsnok.
– Foreligger det nyheter på forskningsfronten?
– Det har skjedd en betydelig utvikling innen behandling av netthinnesykdommer de siste årene. Innen netthinnekirurgi har inngrepene blitt mindre traumatiske og mer presise, og vi har fått bedre muligheter til å behandle sykdommer som skyldes unormal lekkasje eller blodkardannelse i netthinnen, forsikrer Goran Petrovski.
– Målrettet biologisk behandling har forandret prognosen dramatisk for mange pasienter. Diagnostikken blir også stadig mer presis, og vi kan oppdage små forandringer tidligere og tilpasse behandling til den enkelte pasient. Forskningen beveger seg også mot regenerative behandlingsformer. Det overordnede skiftet er derfor at vi går fra å behandle sent oppstått synstap til tidligere diagnostikk, mer individualisert behandling og mer presis kirurgi.
