Jo eldre vi blir, desto oftere hører vi om AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon eller såkalt forkalkning). Forskningen gjør gjennombrudd som åpner for flere behandlingsalternativer.
AMD rammer makula – den sentrale delen av netthinnen, som vi bruker når vi leser, gjenkjenner ansikter og ser fine detaljer. Sykdommen rammer personer over 50-60 år, og risikoen øker med alderen. Goran Petrovski, professor og overlege ved Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, forteller at man skiller generelt mellom tørr – eller atrofisk – AMD og våt – eller neovaskulær – AMD.
– Tørr AMD utgjør 85-90 prosent av tilfellene, og utvikler seg langsomt. Man ser blant annet avleiringer, såkalte druser, og skade på retinalt pigmentepitel og fotoreseptorene. I avanserte stadier kan dette utvikle seg til geografisk atrofi, hvor områder av netthinnen går permanent tapt, forklarer han.
– Ved våt AMD vokser unormale blodårer under eller i netthinnen. Disse kan lekke væske eller blod og føre til arrdannelse. Derfor kan våt AMD gi et betydelig raskere og mer dramatisk tap av sentralsynet enn tørr AMD.
Røykeslutt kan hjelpe
– Hvem er det som typisk rammes – og hva kan de gjøre for å sikre seg mot en AMD-utvikling?
– Alder er den viktigste risikofaktoren, men genetisk disposisjon spiller også en rolle. Røyking er den viktigste påvirkbare risikofaktoren, så røykeslutt er et viktig råd vi kan gi. En sunn middelhavsdiett, fysisk aktivitet og god kontroll av hjerte- og karrisikofaktorer er fornuftig. AREDS2-kosttilskudd kan for enkelte pasienter redusere risikoen for videre progresjon.
– Regelmessige øyeundersøkelser blir stadig viktigere med økende alder, særlig dersom AMD finnes i familien eller det allerede er påvist forandringer i netthinnen, opplyser Petrovski.
Ettersom tapt netthinnevev i dag i stor grad ikke kan gjenoppbygges, er det viktig å avdekke AMD tidlig.
– Dette er særlig viktig ved våt AMD. Dersom nye blodkar begynner å lekke, kan anti-VEGF-behandling, med injeksjoner i øyet, begrense skaden og hos mange stabilisere eller forbedre synet. Jo tidligere behandling settes inn, desto større er muligheten for å bevare godt sentralsyn, presiserer professoren.
Amslers test kan brukes hjemme for å følge med på sentralsynet. Nye skjeve eller bølgete linjer, eller en mørk eller uklar flekk, kan være tegn på våt AMD og bør føre til rask øyelegevurdering.
Stamcelle- og regenerativ behandling
– Er det gjort funn innen forskningen som gir håp for bedre diagnostikk og behandling?
– Absolutt! AMD-forskningen har endret seg raskt, særlig innen tørr AMD, hvor vi tidligere hadde få behandlingsalternativer. Nyere analyser av AREDS- og AREDS2-data har vist at kosttilskuddene kan ha betydning ved geografisk atrofi. Hos pasienter hvor atrofiområdene ennå ikke hadde nådd sentrum av makula, ble progresjonen mot fovea redusert, svarer Petrovski.
– Dette betyr ikke at tapt netthinne kan gjenoppbygges, men at sentralsynet potensielt kan bevares lenger. En annen utvikling er fotobiomodulasjon, eller behandling med rødt og nær-infrarødt lys. LIGHTSITE III-studien har vist bedret synsfunksjon etter 24 måneder. Dette er lovende, selv om det fortsatt trengs mer uavhengig dokumentasjon.
Et annet viktig forskningsområde er komplementsystemet. Medikamenter som hemmer komplementaktivering kan bremse veksten av atrofiområdene, men gjenoppretter ikke allerede tapt syn.
– På lengre sikt er kanskje stamcelle- og regenerativ behandling det mest spennende området. Flere forskningsmiljøer, inkludert oss, forsøker å produsere nye retinalt pigmentepitel-celler fra stamceller og transplantere dem under netthinnen. Tanken er at fremtidens behandling også skal kunne erstatte retinalt vev som er gått tapt.
– Fremtidens mål blir å oppdage sykdommen tidligere, bevare fungerende netthinne så lenge som mulig – og kanskje en dag også reparere den.
