Det finnes over hundre ulike behandlingsmetoder for tørre øyne. Hvilke som er mest effektive, avhenger av årsak og alvorlighetsgrad, og krever derfor skreddersøm, forklarer øyelege og professor Tor Paaske Utheim ved Tørreøyneklinikken/Øyehelseklinikken.
– En behandling som hjelper én pasient, kan være ugunstig for en annen, sier han.
Tor Paaske Utheim
Professor og øyelege ved Øyehelseklinikken og Tørreøyneklinikken
Grunnbehandling
Grunnbehandlingen for pasienter med moderate til alvorlige former for tørre øyne kan inkludere tårevæske, øyelokksvarme og -rens, reseptbelagte betennelsesdempende øyedråper og lys med spesifikke bølgelengder.
Av og til er det nødvendig å tilrettelegge for mer væske på øyets overflate. Det kan gjøres ved innsetting av tårepunktsplugger. I mer alvorlige tilfeller kan sklerallinser være aktuelle. De hviler på det hvite i øyet (sklera) og danner et væskereservoar som både beskytter og fukter. Sklerallinser er særlig nyttige ved sykdommer som Sjøgrens syndrom, og kan også korrigere brytningsfeil.
Kunstig tårevæske skal alltid være konserveringsfritt
Når det gjelder kunstig tårevæske, er det svært viktig å velge konserveringsfrie dråper.
– Skulle man velge feil, kan man oppleve forverring fremfor bedring, advarer Inga Britt Kjellevold Haugen, forskningssjef i Norges Blindeforbund.
Inga Britt Kjellevold Haugen
Forskningssjef i Norges Blindeforbund med doktorgrad innen øyesykdommer
– I Tørreøyneklinikken går vi alltid gjennom alle øyedråper og medisiner, for å luke ut potensielt skadelige innholdsstoffer. Små endringer i medikamentlisten kan gi store gevinster, fortsetter Utheim.
Lysbehandling gir de aller fleste gode resultater
Lysbehandling mot tørre øyne har vært tilgjengelig i over 20 år, men har først de siste ti årene blitt anerkjent over hele verden. Metoden er FDA-godkjent, og rundt 100 vitenskapelige studier viser positiv effekt på tørre øyne – uten publikasjoner som peker i motsatt retning.
– De aller fleste kan vi hjelpe med såkalt trippelbehandling: to former av lys, etterfulgt av en manuell prosedyre, hvor vi fjerner størknet fett i utførselsgangene til de fettproduserende kjertlene i øyelokkene. Målet er å få i gang fettproduksjonen igjen, og fettet legger seg ytterst i tårefilmen som en beskyttende hinne og reduserer fordampningen, forklarer Utheim.
Ifølge Utheim er det ikke bare dokumentasjonen som er sterk, men også sikkerhetsprofilen:
– Kombinasjonen av god effekt og høy sikkerhet forklarer hvorfor stadig flere pasienter i Norge etterspør lysbehandlinger. For 30 år siden besto behandlingen ofte bare av kunstig tårevæske. I dag har vi heldigvis langt bedre muligheter til å hjelpe pasientene, avslutter Utheim.
Tekst: Inga Britt Kjellevold Haugen og Tor Paaske Utheim
