Multippel sklerose (MS) rammer ofte unge kvinner midt i livets etableringsfase, noe som er en ekstra utfordring når sykdommen varierer og behandling må tilpasses individuelt.
MS er en kronisk, autoimmun sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen oppstår når kroppens immunforsvar feilaktig angriper det beskyttende laget rundt nervecellene.
– MS kan føre til betennelser ulike steder i hjernen og-/eller ryggmargen, og kan gi opphav til veldig mange forskjellige symptomer avhengig av hvor betennelsene er lokalisert, sier Elisabeth Gulowsen Celius. Hun er professor og overlege på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og ekspert på MS.
Elisabeth Gulowsen Celius
Professor og overlege på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus
Symptomene kan opptre forskjellig fra pasient til pasient. Noen får synsproblemer, andre får problemer med å gå, eller balanseproblemer, men MS kan også føre til en følelse av nummenhet, utmattelse, oppmerksomhetsproblemer eller blæreproblemer. I de alvorligste tilfellene kan sykdommen føre til store handicap der pasientene kan ende opp som rullestolavhengige i ung alder, mens andre nesten ikke opplever noen symptomer som følge av MS i det hele tatt.
– Så sykdommen opptrer veldig individuelt og symptomene kommer ofte anfallsvis. Noen ganger med korte intervaller, mens det andre ganger kan gå mange år mellom hver gang det kommer nye episoder med symptomer, fortsetter Gulowsen Celius.
To tredjedeler av dem som får MS er kvinner og sykdommen debuterer gjerne i ung voksen alder, men både ungdom og meget godt voksne kan bli rammet.
MS i etableringfasen
De fleste pasientene får MS mens de er i aldersspennet 25 – 35 år, noe som er ekstra utfordrende siden dette er den perioden i livet der man gjerne tenker på å få barn og å etablere familie.
– Mange av de MS-syke blir bekymret og lurer på om de vil klare å ta seg av eventuelle barn siden de kanskje allerede kjenner at hverdagen kan føles strevsom med de plagene de har, forklarer professoren.
En annen utfordring er at noen av de medisinene som brukes for å forebygge forverring av sykdommen ikke kan brukes under svangerskap.
– Å finne effektiv behandling som er trygg dersom kvinnene skulle bli gravide er svært viktig. Det er viktig å tenke over disse tingene når vi starter behandlingen, og det er også vanlig, og veldig viktig, at vi spør kvinnene om de planlegger å skaffe seg familie og ønsker å få barn.
– Kanskje opplever de en slags utmattelse og da har de kanskje ikke så mye overskudd til å ta vare på barna sine, sier hun. Derfor er det viktig at man også snakker om tilrettelegging av arbeids- og hjemmesituasjonen og at partnere også deltar.
Behandling
Sykdommen kan ikke kureres, bare bremses med medikamentell behandling, men også trening har en positiv effekt.
– Generell fysisk aktivitet er bra, og man trenger ikke nødvendigvis å oppsøke et treningssenter for å trene. Pasienter med barn oppfordrer jeg for eksempel gjerne til å prøve å være fysisk aktive sammen med barna. Selv om det kan være ekstra slitsomt for dem, virker i alle fall all fysisk aktivitet positivt inn på hele nervesystemet. Så det viktigste er ikke hva man gjør, men at man gjør noe, og dermed er hverdagsaktiviteter også viktig, understreker hun.
Nevrologen er eksperten, men samarbeid er avgjørende
Elisabeth Gulowsen Celius forklarer at det er nevrologene som har den fremste fagkunnskapen og kan mest om MS.
– Pasienter med MS blir gjerne fulgt opp av nevrologer, men fastlegene er også svært viktige siden en del utfordringer er felles med andre kroniske sykdommer og derfor også kan ivaretas av fastlegene. Derfor er det viktigste at pasientbehandlingen av MS-pasienter blir et samarbeid mellom nevrolog og fastlege. Noen får kanskje diagnosen i ung alder, men lever med sykdommen sin hele livet. Da er det viktig at fastlegen følger opp de utfordringene som kommer i løpet av livet, men det er nevrologene som er ekspertene på MS, så for pasienter som har spesifikke spørsmål om MS, er det nevrologen de bør snakke med, avslutter Gulowsen Celius.
