Hvordan skal du kunne forstå det som skjer? Om livstrøttheten og hjernetåken skyldes PMS, klimakteriet, partneren, sjefen, eller barna? Eller det at du har levd et helt halvt liv, men fortsatt ikke fått trukket pusten fordi det alltid er noe som ikke er gjort, eller noen som trenger deg? Løsningen ligger kanskje i å forstå den biologiske kvinnehjernen og samspillet den har med kjønnshormonene dine, og få med noen gode tips for en bedre hormonell balanse på veien.
Vi kvinner vinner mange konkurranser når det kommer til upløyd helsemark. En av disse er en påfallende høy risiko for sykdommer som rammer hjernen vår, som migrene, multippel sklerose og Alzheimers sykdom. Og vi har en betydelig høyere forekomst av depresjon og angst.
Mest sårbare ser det ut til at vi er i perioder med store svingninger i kjønnshormonene våre. I puberteten, i og etter svangerskap, og i tiden inn mot overgangsalderen. Hjernen er altså strukturelt lik hos kvinner og menn. Likevel er vi så ulike. Hvordan er det kjønnshormonene våre egentlig påvirker hjernen vår?
Østrogen og godfølelse, styrke og pågangsmot
I en normal syklus vil mengden østrogen så mye som tidoble seg i den første delen på vei inn mot eggløsning. Østrogen er på mange måter kvinners hovedhormon og anabole steroid, og i denne perioden bygges det. Både en tykk livmorslimhinne, klar for å ta imot et eventuelt befruktet egg, men også skjelett og muskler. Vi har lavere kroppstemperatur, sover bedre og tåler stress i større grad – både fysisk og psykisk.
Hormoner fungerer som nøkler som låser opp ulike funksjoner, og steroidhormoner som østrogen kan til og med låse seg helt inn til den aller helligste delen av cellen, selve kjernen. Her kan det påvirke vårt DNA – og dermed endre cellens oppgaver og funksjon. Vi endrer oss derfor fascinerende nok i takt med hvilke nøkler som er i sving, og hvor mange det er av dem.
I hjernen er det mange nøkkelhull (reseptorer), som passer kjønnshormonene våre, og noen av de låser opp ulike signalstoffer som påvirker hvordan vi har det. Ett av disse viktige signalstoffene er serotonin. Serotonin får oss til å føle oss glade, fokuserte og stabile. I tillegg betyr serotoninet noe for hvor godt og lenge vi sover. Østrogenet vil inn mot eggløsningen både bidra til at produksjonen av serotonin øker og samtidig øker antallet nøkkelhull som gjør at serotoninet kan utøve sin virkning. Så her er det både flere nøkler og nøkkelhull, og resultatet? Vi føler oss ofte skikkelig bra.
Mangel på serotonin er på motsatt side knyttet til nedstemthet, depresjon og angst.
Overgangsalder – shut down eller omorganisering?
Østrogen i sin mest aktive form, estradiol, produseres hovedsakelig i eggstokkene, og det store fallet i mengden estradiol inn mot den aller siste menstruasjonen – menopause – utløser en rekke forandringer i hjernen. Den må rett og slett ommøblere og omorganisere seg. Fra å være stimulert av østrogen, må den nå finne andre måter. Dette merker mange godt. Fallet i hormonmengde fører for mange til nevrologiske symptomer som hjernetåke, ordleting, endret søvn og humør. Ikke bare reproduktive symptomer som tørre slimhinner og endret menstruasjon, slik man lenge trodde.
Les resten av artikkelen på oslo-universitetssykehus.no
Tekst: Guri Majak, overlege, Gynekologisk avdeling, Kvinneklinikken, Oslo universitetssykehus
