LHL (Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag) mener det er på høy tid at kronikerne vies større oppmerksomhet. Nå tar foreningen til orde for en nasjonal kronikerstrategi.
Kreft og psykisk helse fortjener oppmerksomheten områdene får, men det gjør også de mange gruppene med kronisk syke, som ikke alltid får den samme systematikken eller de samme pasientforløpene.
– Norge er blitt stadig bedre til å redde liv ved akutt sykdom. Da må vi også bli bedre til å følge mennesker opp etterpå. Mange som lever med hjerte- og lungesykdom eller er slagrammede, har sammensatte behov over lang tid, men møter fortsatt et helsevesen som ofte er for fragmentert og for avhengig av bosted. Derfor mener vi at Norge trenger en nasjonal kronikerstrategi, som samler forebygging, tidlig diagnose, behandling, rehabilitering, mestring og arbeid i ett helhetlig løp, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL.
Magne Wang Fredriksen
Generalsekretær, LHL
Kols sterkt underprioritert
Han nevner kols som en kronisk lidelse som for lett blir oversett.
– Dette er en av sykdommene som gir størst helsetap i Norge, men som over lang tid har vært for lavt prioritert. Mange får diagnose for sent og mangler faste kontroller. Derfor ønsker LHL et nasjonalt pakkeforløp for kols, et medisinsk kvalitetsregister og et nasjonalt fagnettverk (KolsNet) som kan bidra til bedre og mer likeverdig behandling i hele landet.
Han peker også på hjertesvikt, der flere overlever infarkt og annen alvorlig hjertesykdom, men lever videre med behov for tett oppfølging.
– Da trengs bedre kapasitet ved hjertesviktpoliklinikker, raskere utredning, bedre samhandling mellom fastlege og kommune.
– Har dere regnet på de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å sørge for at kronikere får behandlingen de trenger?
– Ja. For kols har Menon Economics på oppdrag fra LHL og GSK utarbeidet en rapport som anslår at sykdommen koster samfunnet 105 milliarder kroner årlig. Det meste handler om tapte leveår, redusert livskvalitet og tapt arbeidsdeltagelse.
Ifølge Fredriksen peker rapporten på flere tiltak som kan gi bedre helse og bedre ressursbruk: Tidligere diagnostisering, årskontroller, riktig behandling, røykeslutt, vaksinasjon, rehabilitering og digital hjemmeoppfølging.
– Tidlig og riktig innsats kan bremse sykdomsutvikling, forebygge forverringer og redusere behovet for akutte innleggelser. For LHL handler dette først og fremst om flere gode leveår og bedre livskvalitet for pasientene.
Trenger bedre samhandling
– Det butter særlig i overgangene mellom fastleger, sykehus, kommuner, rehabiliteringstjenester og NAV. Mange kronikere trenger ikke bare en resept eller en kontrolltime, men en plan og et system som følger dem over tid.
– Vi mangler også gode data på kvalitet og variasjon. Uten kvalitetsregistre og tydelige forløp er det vanskelig å vite hvem som får god oppfølging og hvor svikten inntreffer. For den enkelte pasient kan resultatet bli at man selv må være koordinator.
Fredriksen mener en nasjonal kronikerstrategi må henge sammen med arbeidet for bedre samhandling, styrking av allmennlegetjenesten, forebygging, rehabilitering og tiltak som får flere til å stå i arbeid. I Danmark har de tatt et tydeligere nasjonalt grep, med kronikerpakker der personer med kronisk sykdom får rett til en samlet behandlingsplan og relevante tiltak tidlig etter diagnose.
– Det er denne typen forpliktende struktur Norge trenger mer av. Pasienten skal slippe å falle mellom nivåer og ansvarsområder.
– Vi trenger en nasjonal kronikerstrategi, konkrete pakkeforløp for store sykdomsgrupper som kols og hjertesvikt, et løft for rehabilitering og bedre samhandling mellom instansene. Kronikerne trenger ikke flere honnørord. De trenger et helsevesen som er rigget for livet slik det faktisk leves med kronisk sykdom, understreker generalsekretæren.
