Hoste har egentlig en beskyttende funksjon for å fjerne støv, partikler og mikrober som ikke skal være i luftveien, men for enkelte går ikke hosten over. Hvis hosten varer i mer enn åtte uker defineres tilstanden som kronisk hoste.
– Spørsmålet er om hosten er et symptom på sykdom, eller en uforklarlig kronisk hoste. Flere lungesykdommer har hoste som symptom, blant annet astma, kols, og lungefibrose. Lungekreft kan debutere med hoste med eller uten blod, og røykere bør være obs på endringer i hostemønsteret. Nesebetennelse, med kronisk tett eller rennende nese, kan trigge hosterefleksen i svelget, det samme kan sure oppstøt. Når pasientene blir henvist til sykehuset så prøver vi først å finne ut om hosten skyldes en av disse sykdommene, forklarer Årstein Ims, som er overlege ved St. Olavs Hospital.
Årstein Ims
Overlege ved St. Olavs Hospital
Den vanligste årsaken til langvarig hoste er infeksjon. Slik hoste pleier å gå over av seg selv, men i noen tilfeller kan det ta lenger tid enn åtte uker, helt opp til et år før hosten går over av seg selv.
– Kronisk hoste hvor vi ikke finner bakenforliggende sykdommer, og som ikke gir seg innen åtte uker, er å regne som en uforklarlig kronisk hoste. Trolig har det startet med en infeksjon, men selv om infeksjonen er gått over har hosterefleksen blitt hypersensitiv.
5-10 prosent av pasientene har uforklarlig kroniske hoste. Det er litt flere middelaldrende kvinner fra 50 år og oppover med kronisk hoste, men det kan ramme alle.
Kan gå utover livskvaliteten
Kronisk hoste oppleves svært ulikt. Noen synes det er invalidiserende, mens andre opplever det som lite plagsomt selv om de hoster like mye.
– Hosten kan gå utover nattesøvn, man kan bli hes. Noen opplever også urinlekkasje som følge av hosting. For enkelte oppleves hosten som så skjemmende at de unngår møter, kino og teater fordi de ikke vil hoste i det offentlige rom. Det kan i verste fall føre til sosial isolasjon, sier Ims.
Utredning og behandling
Pasientene utredes først av fastlegen, deretter oftest av lungelege, øre-nese-hals-lege og/eller mage- og tarmspesialist. For sikrere å utelukke sykdom prøvebehandles pasienter med uforklarlig kronisk hoste gjerne med astmamedisin, betennelsesdempende nesespray eller syredempende midler, som retter seg mot de tre vanligste årsakene til kronisk hoste.
– Vi prøver å utrede grundig, men noen ganger finner vi ingen sykdomsårsak. Da kan pasientene føle seg oversett, at de ikke blir trodd eller at de ikke får hjelp, sier Ims.
Tidligere var det svært få hjelpemidler, men nå har det det kommet mer dokumentasjon på medisiner som egentlig er utviklet mot epilepsi og nervesmerter, som kan hjelpe noen. Et nytt legemiddel som virker direkte på hosterefleksen ble godkjent i fjor. Det har vist lovende resultater i studier, men vi har lite praktisk erfaring. Foreløpig er behandlingen uten refusjon og pasientene må betale behandlingen selv.
– I fremtiden håper jeg det blir etablert et mer standardisert utrednings- og behandlingsforløp uavhengig av hvor i landet pasientene bor. I dag kan det variere hvilken utredning og behandling de får fra sted til sted, avslutter Ims.
