Flere lever mange år etter en kreftsykdom, og mange lever også med kreft som en kronisk sykdom. Dette skyldes flere ting, som forbedret diagnostikk, screeningprogram, nye kirurgiske metoder og målrettede medisiner.
– Tidligere brukte man kjemoterapibehandling ved all type kreft. Disse medisinene hadde en one size fits all-tilnærming, sier Hege Edvardsen, seniorrådgiver i Legemiddelindustriforeningen.
Edvardsen forteller at de siste 10-15 årene, har behandlingen blitt mer og mer treffsikker. I dag kan man behandle mer spesifikt etter hvilken type kreft man har og kreftcellens biologi.
– Det er ulike mekanismer som gjør at noen celler utvikler seg til kreft. Med de nye medisinene kan man gå direkte på den feilen som er i cellene på den enkelte kreftsvulsten. Da får man en mer målrettet behandling, og mindre effekt på de cellene man ikke ønsker å påvirke, sier hun.
Færre bivirkninger
Ved immunterapi, eller målrettet behandling, vil man også få færre bivirkninger. Siden flere lever lenge etter – og med – kreft i dag, handler ikke kreftbehandling lenger bare om å overleve kreftsykdommen.
– Ved all behandling må man se på kost og nytte. Når nytteverdien er å unngå å dø av kreft, er kostnadene i forhold til bivirkninger én ting. Hvis man skal leve lenge med eller etter kreften, er det et helt annet regnestykke. Hvor store bivirkninger man skal akseptere å leve med må ses i forhold til det, sier Edvardsen.
Hege Edvardsen
Seniorrådgiver i Legemiddelindustriforeningen.
Genterapi
Genterapi brukes til å erstatte skadede eller manglende gener, eller til å regulere hvordan gener omsettes til proteiner for å få over- eller underaktive gener til å fungere korrekt. Det gjøres ved at genetisk materiale overføres til kreftcellene eller omkringliggende vev, og korrigerer eller erstatter ødelagte funksjoner i cellene.
– Denne behandlingen er veldig spesifikk, og kan være utviklet for den enkelte pasienten. Det har vært en rivende utvikling innen feltet, med mange aktører og et veldig høyt innovasjonsnivå, sier Edvardsen, og legger til at studiene på denne type medisin, er krevende.
– Klinikkene der man skal kjøre kliniske studier på pasienter, trenger mye opplæring og sertifiseringer. Samtidig er det færre pasienter å forske på, siden behandlingen blir mer spesifikk, sier hun.
Internasjonalt samarbeid
– Siden færre pasienter passer inn i akkurat den spesifikke forskningen, er vi helt avhengig av internasjonalt samarbeid for å få de pasientene man trenger. I tillegg får vi også ulike erfaringer fra ulike land, og bedre kvalitetssikring av resultatene, sier Edvardsen.
– De kliniske studiene viser gode resultater, og over tid vil vi kanskje også se at langtidsbivirkningene blir mindre, sier hun videre.
Av Marte Frimand