Hetetokter, søvnproblemer og andre plager i overgangsalderen kan påvirke både hverdagen og livskvaliteten. Men kvinner trenger ikke akseptere plagene som noe som bare skal utholdes. I dag finnes flere behandlingsalternativer, og valget bør ta utgangspunkt i den enkelte kvinnens behov, helse og ønsker.
Synet på overgangsalderen har endret seg de siste årene. Temaet har fått større oppmerksomhet, og flere kvinner søker hjelp for plager som tidligere ofte ble sett på som en naturlig del av livet man rett og slett skulle holde ut med.
– Jeg pleier å si at man ikke skal gå rundt og bite tennene sammen. Det finnes hjelp å få, og får man ikke gode svar, bør man søke seg videre, sier Nina Sommerfeld, spesialistlege i obstetrikk og gynekologi ved Noonakliniken i Stockholm.
Plagene kan dessuten begynne allerede før mensen blir uregelmessig. Mentale plager, hetetokter om natten og endrede blødninger er noen av symptomene Nina møter hos kvinner i den tidlige delen av overgangsalderen.
Flere alternativer gir mer individuell behandling
Hormonbehandling er et alternativ for mange kvinner. Samtidig finnes det kvinner som av medisinske grunner ikke kan bruke hormoner, for eksempel etter brystkreft, og andre som selv ikke ønsker hormonell behandling. Hvilken behandling som er egnet, må derfor vurderes individuelt.
– Det er ikke «one size fits all». Behandlingen må tilpasses hver enkelt kvinne, hva hun plages mest av, hennes historie og hvordan hverdagen hennes ser ut, sier Nina.
Det finnes også nyere ikke-hormonelle behandlingsalternativer som virker på hjernens temperatursenter, og som har som mål å redusere hetetokter og svetting. Nina har blant annet brukt slik behandling på kvinner med vedvarende hetetokter som ikke kan bruke hormoner. I tillegg finnes andre alternativer: regelmessig mosjon, både pulsøkende trening og styrketrening, kan også ha betydning for blant annet hetetokter og søvn.
For Nina er det avgjørende at kvinner får informasjon om mulighetene og selv er med i beslutningene.
– Man må gå gjennom hvilke alternativer som finnes, og hva som er pluss og minus med dem. Deretter kommer man sammen fram til hva som passer best for akkurat den kvinnen.
Fastlegene bør fange opp plagene tidlig
Fastlegene har en viktig rolle, siden mange kvinner henvender seg dit først. Overgangsalderen må være med som en mulig forklaring når en kvinne søker hjelp for symptomer, slik at hun ikke trenger å gjennomgå lange utredninger før spørsmålet kommer opp.
Fastleger må ifølge Nina ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne starte behandling for riktig pasient og vite når kvinnen bør henvises videre. Det er spesielt viktig å fange opp kvinner som går inn i overgangsalderen uvanlig tidlig.
Nok en aktuell utfordring er mangelen på enkelte hormonpreparater, særlig plaster, noe som har rammet flere europeiske land, Norge inkludert. For en kvinne som har funnet en godt fungerende behandling, er det ikke alltid enkelt å bytte til et annet preparat. Opptak og dosering kan variere, og symptomene kan komme tilbake under omleggingen. Mangelen medfører også mer arbeid for helsevesenet, ettersom resepter må endres og erstatningspreparater må prøves ut.
– Har man en godt fungerende behandling, mener jeg ikke at man skal måtte bytte den ut fordi den midlertidig er tom for lager. Det er svært uheldig, sier Nina.
Tekst: Isabelle Ibérer
