Det er som regel liten risiko for tilbakefall ved tidlig oppdaget brystkreft, sammenliknet med mange andre kreftformer. Men for noen undergrupper kan tilbakefall komme mange år etter at behandlingen er avsluttet.
De fleste tenker at man er frisk dersom man er tilbakefallsfri fem år etter kreften. Det stemmer for mange kreftformer, men ikke for den vanligste typen brystkreft.
– Her skjer de fleste tilbakefallene etter fem år, sier Silje Songe-Møller, overlege og spesialist i onkologi ved Sykehuset Østfold.
Ved tidlig brystkreft er operasjon og fjerning av svulsten med eventuelt lokale lymfeknuter ofte første behandling. Etter operasjonen vurderes risikoen for tilbakefall, blant annet ut fra svulstens størrelse, spredning til lymfeknuter og pasientens hormonstatus.
– Man har høyere risiko for tilbakefall dersom man ikke har kommet i overgangsalderen, hvis svulsten er større enn fem centimeter eller hvis det er spredning til mange av lymfeknutene, sier Songe-Møller.
Silje Songe-Møller
Overlege og spesialist i onkologi ved Sykehuset Østfold
Hormonfølsom eller genforandringer
Legene analyserer svulsten for å finne ut hvilke egenskaper den har. De undersøker blant annet om den er hormonfølsom og om gentester viser egenskaper som kan være knyttet til økt risiko for tilbakefall.
– Vi vet at noen genforandringer er forbundet med økt risiko. Disse pasientene kan ha større nytte av cellegift, sier Songe-Møller.
Det kan også være nyttig med andre behandlinger, som stråling og/eller østrogenblokkerende behandling. Sistnevnte brukes ved hormonfølsom brystkreft.
Pasientene reagerer forskjellig
Risikoen for tilbakefall ved tidlig brystkreft varierer fra nærmest null for de som har lav risiko, til 50 –60 prosent for de som har høy risiko. Når Songe-Møller har samtaler med pasientene rundt risiko, er hun forsiktig med å kaste rundt seg med tall.
– Noen blir veldig opphengt i tallene. Noen får høre at de har fem prosent sjanse for tilbakefall, og så setter de seg med en gang i den femprosentgruppen. Andre kan ha langt dårligere prognoser, men tenker likevel at dette skal gå bra. Noen pasienter ønsker ikke å vite risikoen sin, sier hun.
Selv om enkelte pasienter fortsatt har risiko for tilbakefall mange år etter diagnosen, har nye behandlingsstrategier og bedre risikovurdering bidratt til å redusere risikoen for mange pasienter.
Tiden etterpå
Songe-Møller anbefaler kvinner som får en brystkreftdiagnose å bruke tiden med behandleren godt.
– Ha med en pårørende på legetimene og til den første cellegiftbehandlingen. Det blir gitt mye informasjon, og det er ikke alltid så lett å huske alt. Skriv ned det som blir sagt. Man kan også finne mye god informasjon på Kreftlex.no, sier hun.
Tiden etter behandling kan være vanskelig. Songe-Møller anbefaler kvinnene å bruke fastlegen, Brystkreftforeningen og lokale tilbud. Mange har god nytte av støtteordninger og livsmestringstiltak.
– Forum og chattegrupper kan være veldig fint, men man må utvise kritisk sans. Noen ganger kan kvinnene skremme hverandre, og noen ganger er informasjonen som deles direkte feil, sier hun.
Rivende utvikling
Brystkreftbehandlingen har utviklet seg betydelig de siste årene. I dag kan legene i større grad tilpasse behandlingen til den enkelte pasients risiko, og dermed unngå både under- og overbehandling.
– En av de viktigste tingene som har skjedd, er at vi har blitt mye bedre på å sortere pasienter i risikogrupper basert på personlig risiko. Tidligere brukte vi gruppestatistikk til sortering. Da var det for eksempel mange flere i hormongruppen som fikk cellegift, selv om de egentlig ikke trengte det. Med gentester av svulster får færre cellegift uten at det gir dårligere prognose for pasienten, sier Songe-Møller.
Fremover håper overlegen at legene blir enda bedre til å identifisere pasientenes individuelle risiko og gi riktig behandling til riktig pasient.
– Dette er en utvikling som bare fortsetter og som kommer brystkreftpasientene til gode, sier hun.
NO260924_11799350
