Som 26-åring fikk Jekeziahrem Acuna Villanueva (Jeki) brystkreft. Hun ble kastet inn i et kaos med behandling, oppfølging, cellegift og operasjon. Da hun ble kreftfri, oppdaget hun at den vanskeligste delen gjensto, nemlig å finne tilbake til seg selv.
Det var en overraskende varm og solrik dag i Bergen denne tidlige sommerdagen i 2024. Jeki var ute og gikk da hun ble oppringt flere ganger fra et ukjent nummer.
– Jeg trodde det var en selger, så jeg svarte ikke. Da jeg søkte det opp, så jeg at det var fra Haukeland sykehus, sier hun.
En stund tidligere hadde Jeki vært på det samme sykehuset og tatt ultralyd og celleprøve av en kul i brystet. Det var kjæresten den gangen som hadde oppdaget kulen og sendt Jeki til legen.
– De sa at det var ganske usannsynlig at det var kreft. Derfor fikk jeg sjokk da jeg svarte på telefonen. De hadde funnet kreft i prøven de tok. Det var veldig rart å få den beskjeden. Det føltes ikke ekte. Jeg tror jeg gikk inn i en slags sjokktilstand, sier Jeki.
Var vanskelig å miste håret
Jeki ble kastet inn i behandling. Først cellegift, så operasjon. Behandlingen gikk greit i begynnelsen, helt til hun begynte å miste håret. Selv om hun visste at det ville skje, var hun likevel ikke forberedt.
– Jeg har alltid hatt tykt, langt hår, og det er en stor del av identiteten min. Jeg kjøpte en del parykker, men jeg syns ikke noen av dem passet meg. Det var dårlig utvalg av asiatisk hår. Jeg følte meg bare dum med parykk, sier hun.
I tillegg ble den fysiske formen dårligere. Jeki fikk mye væskeoppsamling i kroppen, gikk opp i vekt og ble tung og sliten.
– Da ble det veldig reelt for meg, og jeg tenkte, «Shit, er dette livet mitt nå?»
Lang vei tilbake
Jeki ble erklært kreftfri i begynnelsen av 2025. Man skulle kanskje tro at da var alt pur lykke, men sånn var det ikke. For Jeki har veien tilbake til seg selv vært lang og tøff.
– Behandlingen hadde tatt så stor del av livet mitt. Jeg hadde levd i usikkerhet så lenge at jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle beskjeden om at jeg ikke hadde kreft lenger. Hva skulle jeg bruke tiden til nå, sier Jeki.
Selv midt i en tøff behandlingsperiode har Jeki prøvd å holde på humøret og se fremover.
Foto: Privat
I tillegg følte hun seg langt fra frisk fysisk. Kroppen hadde blitt satt i kunstig overgangsalder, hun hadde fjernet et bryst og satt inn protese, og hun var sliten. Det har vært vanskelig å komme seg tilbake i jobb som sosiolog. Men nå går det endelig rett vei.
– Kroppen min har kommet seg litt etter litt, og nå kan jeg være aktiv igjen. Jeg har flyttet til Oslo, er sosial, er med venner og blir kjent med nye folk. Det gir meg mye glede.
Mer avslappet og trygg
Selv om det har vært tungt, føler Jeki at hun har klart å være positiv gjennom det hele.
– Jeg har vært en del sint og trist for at jeg måtte gå gjennom alt det der. Jeg har tenkt at det har vært veldig urettferdig. Men jeg tar det dag for dag, sier hun, og understreker at hun ser positivt på fremtiden.
– Jeg har blitt mer avslappet og trygg på meg selv. Når jeg møter på utfordringer nå, klarer jeg å tenke, ok, dette er faktisk ikke det verste jeg har vært gjennom. Jeg har opplevd verre.
