Skip to main content
Home » Kroniske sykdommer » Det hjelper ikke med ny innovasjon når norske kronikere ikke får tilgang
Kroniske sykdommer

Det hjelper ikke med ny innovasjon når norske kronikere ikke får tilgang

Legemidler er ikke bare en utgiftspost. De kan være en investering i samfunnsdeltakelse. Foto: Getty Images

For mange mennesker med kroniske sykdommer kan tilgang til riktig behandling være forskjellen mellom et aktivt liv og et liv preget av begrensninger. Likevel opplever norske kronikere ofte å måtte vente lenge på nye medisiner og behandlingsmetoder, selv etter at de er godkjent i Europa.

– Innovasjon hjelper lite dersom pasienten ikke får tilgang til den, slår Barbara Suter fast. Hun er direktør for legemiddeltilgang i Legemiddelindustrien (LMI). Hun leder arbeidet med pasienttilgang og finansiering av legemidler.

Barbara Suter

Direktør for legemiddeltilgang i Legemiddelindustrien (LMI)

Mens medisinsk forskning utvikler stadig mer målrettede og effektive behandlinger, er veien fra europeisk godkjenning til bruk i Norge ofte lang. Konsekvensene merkes både av den enkelte pasient og av samfunnet som helhet.

Rammer mennesker i yrkesaktiv alder

–  Mange kroniske sykdommer rammer mennesker i yrkesaktiv alder. Sykdommene kan påvirke arbeidsevne, utdanning og livskvalitet. For denne pasientgruppen kan tidlig og riktig behandling redusere sykdomsbyrden, behov for helsetjenester og frafall fra arbeidslivet, sier Suter.

Hun understreker at dette ikke er noe som bare gjelder kroniske sykdommer, men konsekvensene kan bli særlig store når pasienten lever med sykdommen over lang tid.

Norge er tregest i Norden

Tilgangen til nye legemidler i Norge er begrenset sammenlignet med mange andre europeiske land. Norge er tregest i Norden med å innføre nye medisiner og metoder. Ifølge Suter viser en rapport at bare om lag én av tre nye legemidler som blir godkjent av legemiddelmyndighetene i Europa, er tilgjengelige for norske pasienter. LMI mener det er behov for en mer offensiv strategi for hvordan Norge skal ta i bruk medisinsk innovasjon.

Økonomisk gunstig å holde folk i arbeid

Diskusjonen om nye legemidler og behandlinger handler ofte om kostnader. Ifølge Suter er det viktig å se bredere på hvilke gevinster samfunnet går glipp av når pasienter ikke får tilgang til behandling i tide.

–  Vi må vurdere hvilken gevinst nye medisiner kan gi også utenfor helsebudsjettene. Legemidler er ikke bare en utgiftspost. De kan være en investering i samfunnsdeltakelse, sier hun.

Per i dag tar ikke helsemyndighetene hensyn til at nye medisiner kan redusere samfunnskostnadene når de vurderer om en medisin er verdt prisen.

– Det er viktig å ha med gevinsten i beregningen, ved blant annet å holde folk i arbeid, sier Suter.

Tapte muligheter

For pasienten handler lang ventetid på nye legemidler om mer enn ventetid. Det handler om tapte muligheter til å bremse sykdomsutvikling, redusere symptomer eller opprettholde funksjon og livskvalitet.

– Vi ønsker et system som gir raskere og mer forutsigbar tilgang til nye medisiner. Medisinsk innovasjon kan bidra til å møte mange av samfunnsutfordringene vi står overfor i årene som kommer, sier Suter.

• EMA står for Det europeiske legemiddelbyrået. De har ansvar for evaluering, tilsyn og sikkerhetsovervåking av legemidler utviklet for bruk i EU.
• I perioden 2020-2023 godkjente EMA 173 nye legemidler.
• Norge innførte 64 av disse i samme periode, med offentlig finansiering.
• Gjennomsnittlig tid fra EMA godkjenner et legemiddel til pasienter i Norge får tilgang til et legemiddel med offentlig finansiering, er 524 dager.

Kilde: LMI

Next article