Skip to main content
Home » Din hud » Årvåkenhet kan redde liv
Din hud

Årvåkenhet kan redde liv

Kristian Bærøy Enerstvedt, overlege ved hudavdelingen på Haugesund revmatismesykehus og leder av Norsk forening for dermatologi og venerologi. Foto: Grethe Nygård

Norge er blant landene i verden med høyest forekomst av nye tilfeller av føflekkreft. Vi ligger også i verdenstoppen for atopisk eksem, og over én prosent av oss lider av betennelser i svettekjertlene. Alt er håndterlig, men da må vi – og fastlegene – følge med og reagere i tide.

På vei inn i årstiden med ekstra stor soleksponering er det viktig å beskytte seg, både med høy solfaktor og annen skjerming. Dette begynner å bli allmennkunnskap, men er vi like flinke til å sjekke føflekkene jevnlig og grundig? Kristian Bærøy Enerstvedt, overlege ved hudavdelingen på Haugesund revmatismesykehus og leder av Norsk forening for dermatologi og venerologi, tegner et variert bilde.

Reagerer for sent

– Mange unge er flinke til å følge med på huden sin, noen nesten litt for mye. Samtidig har vi en stor gruppe som bryr seg altfor lite, og ikke reagerer når de ser tegn som burde få dem til å gjøre det. I Norge ligger vi høyt på statistikken over nye tilfeller av føflekkreft hvert år, så vi har et betydelig forbedringspotensial, sier han.

– Hva kommer det av?

– Vi er lyse i huden, og når vi «sjokksoler» oss blir vi solbrente, som er en risikofaktor for føflekkreft. I Norge er også dødeligheten relativt høy, noe som nok kommer av at vi ikke er bevisste nok på egen hud, og dermed oppdager kreften for sent. Altfor mange reagerer ikke på endringer i en føflekk, men venter før de går til fastlegen. Da kan det dessverre være for sent når de først oppsøker hjelp og behandling.

Altfor mange reagerer ikke på endringer i en føflekk, men venter før de går til fastlegen. Da kan det dessverre være for sent.

Problematisk renslighet

Norge ligger også høyt når det gjelder atopisk eksem. En teori er at det henger sammen med at vi i den vestlige verden er så renslige at det går ut over immunforsvaret.

– Det får ikke brynt seg nok på det som omgir oss i hverdagen. Vi ser at andelen med atopisk eksem i et samfunn over tid øker i takt med rensligheten. Kanskje kan vi i fremtiden få mer kunnskap om hvordan vi kan stimulere immunforsvaret, uten at det går på bekostning av hygienen, sier Enerstvedt.

– Det grunnleggende ved eksem er at huden er tørr. Om du er flink med hudpleie, daglig fuktighetskrem og olje istedenfor såpe ved vask, er du kommet langt på vei. Det fins mange gode produkter der ute, så en kan godt prøve seg frem til en finner noe som fungerer bra.

Sterkt underbehandlet

Mange i Norge lever med en hudsykdom få kjenner til: hidradenitt, som er en betennelse rundt hårsekkene.

– Over én prosent av befolkningen lider av sykdommen, som er smertefull og belastende i hverdagen. Også leger har hatt lite kunnskap om den, noe som har ført til at mange har lidd uten hjelp. Sykdommen gir betente byller og kuler, typisk i armhuler, under bryst og i lysken, forklarer Enerstvedt.

– Det fins bedre og bedre behandling tilgjengelig, men forutsetningen er at pasienten får riktig diagnose. Her må fastlegene være påskrudde for å fange opp disse, for pasienter med hidradenitt er en gruppe som lenge har vært underbehandlet.

Next article