Astma starter ofte i barndommen, mens kols gjerne utvikler seg senere i livet. Likevel henger sykdommene tettere sammen enn mange er klar over.
Den allergiske marsj forklarer sammenhengen mellom astma og kols. Den allergiske marsj beskriver hvordan allergiske sykdommer, særlig hos barn med arvelig disposisjon (atopi) henger sammen med atopisk eksem, pollenallergi og astma. Tilstandene opptrer ofte i en bestemt rekkefølge gjennom oppveksten.
Forløpet starter gjerne i spedbarnsalder med atopisk eksem og eventuelt matallergier, som allergi mot melk eller egg. Mange barn utvikler toleranse mot disse matvarene før skolealder. Eksemet kan også bli bedre jo eldre barnet blir. Senere, i barnehage- og skolealder, ser man ofte debut av astma. I skolealder og ungdomstid er det vanlig at allergisk rhinitt (høysnue) og pollenallergi blir mer fremtredende.
Helle Grøttum
Spesialrådgiver astma og allergi i LHL
Den allergiske marsjen er ikke et fast eller uunngåelig forløp. Ikke alle barn følger dette mønsteret, og utviklingen kan variere betydelig fra individ til individ. Tidlig og god behandling av eksem, samt hensiktsmessig oppfølging av barn med økt risiko, kan bidra til å påvirke sykdomsutviklingen.
Forskning viser at ubehandlet eller dårlig kontrollert astma i barndommen kan føre til redusert utvikling av lungefunksjon. Over tid kan dette gi varige endringer i luftveiene og øke risikoen for å utvikle kols senere i livet. Dette gjør tidlig innsats avgjørende, ikke bare for den enkelte, men også som en viktig investering i folkehelsen.
Tidlig diagnose er avgjørende
De fleste kan leve godt med astma, hvis sykdommen oppdages tidlig og behandles riktig. Utfordringen er at mange fortsatt går med udiagnostisert eller dårlig behandlet astma, ofte i kombinasjon med allergi.
– Vi må se lungehelse i et livsløpsperspektiv. God oppfølging av astma tidlig i livet er et konkret og effektivt tiltak for å forebygge alvorlig lungesykdom senere, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL.
Her har myndighetene et tydelig ansvar. Tidlig innsats må prioriteres høyere.
Oppfølging må bli en selvfølge – ikke et unntak
Personer med astma og kols bør ha en årlig kontroll hos fastlege eller annet helsepersonell. Her kan man vurdere symptomer, måle lungefunksjon, kontrollere inhalasjonsteknikk og justere behandling. Likevel er det mange som ikke får denne oppfølgingen i dag.
Det er et politisk ansvar å sikre at fastlegeordningen har kapasitet og rammer til å følge opp kronisk syke bedre. Å investere i jevnlig oppfølging vil kunne redusere forverringer, sykehusinnleggelser og samfunnskostnader.
Riktig bruk av medisiner må prioriteres
Mange pasienter bruker ikke inhalasjonsmedisin riktig, eller lever med symptomer uten at behandlingen justeres. Dette er et stort, men ofte oversett problem. Bedre pasientopplæring må bli en integrert del av behandlingen. Det krever tid, kompetanse og systematisk oppfølging, noe helsetjenesten må legge bedre til rette for.
Tverrfaglig oppfølging gir bedre behandling
Flere fastlegekontorer jobber nå mer tverrfaglig. Når leger samarbeider med sykepleiere, fysioterapeuter og annet helsepersonell, får pasientene en mer helhetlig oppfølging. Dette bør ikke være et tilbud for noen få, men en standard for alle med kroniske lungesykdommer. Tverrfaglige team gir bedre opplæring, økt mestring og bedre sykdomskontroll. Det er god helsepolitikk.
Astma er en vanlig sykdom, men den må ikke bagatelliseres. Tidlig diagnose, riktig behandling og jevnlig oppfølging er avgjørende. Å ta astma på alvor i dag er også å forebygge kols i morgen. Det handler om livskvalitet for den enkelte, og om bærekraften i helsetjenesten vår.
Tekst: Helle Grøttum
