Underlivet er en viktig del av livet vårt. Tar vi det ikke på alvor, kan det få store konsekvenser for andre liv også, som arbeidslivet, sexlivet og familielivet.
– Når jeg sier at vi skal ta underlivet på alvor, mener jeg både deg og meg, legene og de som bestemmer hvilke hormoner kvinner får etter kreftbehandling, sier Mette Dischington, nestleder i Gynkreftforeningen.
Dischington vet hva hun snakker om. I 2017 fikk hun behandling for livmorhalskreft med spredning. Hun er én av mange kvinner som lever med senskader, og har måttet kjempe seg til å få riktige hormoner.
Rett i overgangsalderen
Behandlingen for gynkreft er ofte tøff. Mange får strålebehandling, og noen må fjerne eggstokkene. Resultatet er at kvinnen går rett inn i overgangsalderen, brått og uten forvarsel.
– Overgangsalderen handler om langt mer enn hetetokter. Mange opplever fatigue, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, muskelverk og smerter. I tillegg øker risikoen for hjerte- og karsykdom, demens og osteoporose, sier Dischington.
Mer helhetlig oppfølging
Hormoner styrer mye av livet vårt, og god oppfølging er avgjørende. Dischington mener Norge trenger en mer helhetlig og holistisk tilnærming til hormonbehandling etter gynkreft, uansett hvor i landet man bor.
– I dag er tilbudet ulikt. I Bergen kan kvinner få hormoner på blå resept etter gynkreft. I Harstad må de betale selv. Alt avhenger av hvem du møter. I tillegg mister mange ikke bare østrogen etter behandling, men også progesteron og testosteron, sier hun.
De fleste får østrogenbehandling etter gynkreft. Men det er veldig varierende hvem som får de to andre hormonene.
En to år lang runddans
Dischington måtte først selv betale for testosteron. Nå må hun også betale for progesteron. Progesteron må hun ta for å unngå kreft i livmoren. Testosteron var avgjørende for å få energien tilbake.
– Jeg var helt zombie i to år, hadde ingen energi og kom meg nesten ikke på butikken. Etter en to år lang runddans mellom lege, gynekolog og senskadesenter fikk jeg testosteron. Da fikk jeg livet tilbake.
Flere kan komme ut i jobb igjen
Nestlederen tror mange flere kvinner kunne vært i arbeid dersom de fikk god informasjon, riktig behandling og hormoner.
– Tenk hvor mange som sitter hjemme i plutselig overgangsalder, med mange plager, og tror at det bare skal være sånn, sier hun.
Dischington mener også flere bør få tilbud om psykolog og sexolog etter kreftbehandling. Skilsmisseraten etter gynkreft er høy, og mange avslutter sexlivet fordi kroppen og energien ikke lenger er den samme.
For henne er budskapet enkelt:
– Kvinners helse, også den som handler om underlivet, må tas på alvor. Dette burde være en rettighet.
Gynkreftforeningens er en pasientforening for deg som har eller har hatt gynekologisk kreft, og dine pårørende.
Les mer på gynkreftforeningen.no