Da sønnen til Øydis Raddum fikk kreft, ble hun desperat etter informasjon. Hos Kreftforeningens rådgivningstjeneste fikk hun hjelpen hun trengte.
Det var i oktober 2022 at livet til Øydis Raddum (57) fra Horten ble snudd på hodet. Sønnen Gard (21) hadde fått beskjed om at den lille kulen på magen som ikke forsvant, var lymfekreft.
– Det var et stort sjokk for hele familien, minnes hun.
Øydis følte seg alene. Gard var over 18 år og voksen, og ble ivaretatt på sykehuset. På sidelinjen sto Øydis med tusen spørsmål og få svar.
– Det er helt riktig at pasienten skal prioriteres først. Men jeg hadde også behov for hjelp. Jeg var desperat etter informasjon.
Hjelp å få
57-åringen begynte å søke på internett, og kom raskt over Kreftforeningens rådgivningstjeneste. Der oppdaget hun at det var mulig å snakke med fagfolk, som kunne svare på spørsmål om kreft og gi råd i en tøff situasjon. Øydis nølte ikke med å ta kontakt.
– Jeg fikk snakke med en kreftsykepleier som var veldig vennlig og imøtekommende. Det var så godt at noen faktisk ville høre på meg, ville hjelpe meg og hadde tid. Som tok meg seriøst.
Til for deg
Kreft rammer langt flere enn den som er syk, og ingen skal møte kreft alene. Derfor er Rådgivningstjenesten til for alle som har spørsmål om kreft, eller trenger noen å snakke med.
Benedikte Sætereng Eriksen leder Kreftforeningens rådgivningstjeneste, og har lang erfaring som kreftsykepleier. Hun håper at enda flere vil ta kontakt med tjenesten, for å lufte sine tanker og behov.
– Å være pårørende er krevende, og mange føler at de blir stående litt alene. Egne behov kan kanskje føles ubetydelige i forhold til den som er syk, men vi må også ta vare på oss selv for å kunne ta vare på andre. Det er kjempeviktig, bedyrer hun.
– Har betydd mye for meg
Rådgivningstjenesten får daglig mange ulike henvendelser som kan dreie seg om alt fra symptomer og undersøkelser til følelser, familieliv og tanker om døden. Øydis har brukt tjenesten på flere ulike vis.
– Da Gard ikke fikk sykepenger, ble jeg fortvilet. Men så fikk jeg prate med en advokat i Kreftforeningen, som hjalp oss å finne ut hva Gard hadde krav på, forteller hun.
Selv om Øydis kan forstå at det kan være høy terskel for å ta kontakt, har hun følgende budskap:
– Jeg vil oppfordre alle til å ringe, for man får veldig god hjelp. Man blir tatt på alvor, og man blir sett og hørt som pårørende – uansett hva det er.
Dette kan Kreftforeningens rådgivningstjeneste hjelpe deg med
- Du trenger ikke å vite hva du skal spørre om før du kontakter oss
- Vi hjelper både voksne og barn
- Tjenesten er gratis, og du kan være anonym
- Du kan snakke med kreftsykepleier eller sosionom
- Ved juridiske spørsmål henviser vi deg til Kreftforeningens rettshjelp.
Dette er noe av det vi kan svare deg på:
- Hva skjer med følelser og familieliv når noen får kreft?
- Hvordan snakker jeg med barna om kreft?
- Føler at jeg står på sidelinja – hva har jeg krav på som pårørende?
- Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker?
- Hvordan skal jeg gå frem i møte med NAV eller helsevesenet?
- Hvilke økonomiske rettigheter har jeg i arbeidslivet og ellers?
- Hvordan kan jeg få hjelp til å komme meg tilbake i jobb?
- Hvordan kan jeg som arbeidsgiver følge opp en ansatt som er kreftsyk?
- Hvordan kan jeg som er kollega med en som har kreft bidra eller være en støtte?
Du kan booke en samtale. Vi ringer når det passer for deg.
Tekst: Sandra Kristiansen, Kreftforeningen
