Oslo Cancer Cluster, samlokalisert med Radiumhospitalet, er en klynge og en non-profit medlemsorganisasjon som bidrar til å finne rett behandling til riktig pasient og tid.
Hvordan kan klynger med innovative virksomheter drive frem kreftforskningen? Svaret er at de representerer et samarbeid mellom aktører fra hele verdikjeden, fra forskningsinstitutter og sykehus, til små og store bedrifter som utvikler og selger løsningene til pasienter verden over.
– Om vi skal benytte oss av kunnskapen forskningen gir, og gjøre en forskjell for pasientene, er det slike økosystemer som trengs, forklarer Oslo Cancer Cluster-sjef Ketil Widerberg.
Ketil Widerberg
Administrerende direktør i Oslo Cancer Cluster
Samler gode krefter
– Det er akkurat det vi har gjort siden 2006. I Innovasjonsparken, som nå fyller ti år, samler vi bedrifter og forskere på Radiumhospitalets campus. Nå jobber vi med en videre utvidelse med Oslo Science Hub, og i november deler vi, sammen med Kreftforeningen, ut en innovasjonspris.
Widerberg anser det viktig å samle globale selskaper, norske start-ups, forskere og klinikere på samme sted. Blant disse finner vi Thelper, opprinnelig fra Singapore, som målretter cellegift ved hjelp av virusrelaterte proteiner. Et annet eksempel er Oncosyne, med forskere fra Radiumhospitalet, som lager minikopier av pasientenes kreftsvulster som de tester medisin på.
– Jeg må også nevne ARTBIO, som utvikler en ny type stråling med potente alfapartikler, som ødelegger kreftcellenes DNA, men skåner friskt vev. For kort tid siden hentet de inn over én milliard kroner i frisk kapital. Dette er bare noen av de spennende tingene som skjer i klyngen, sier Widerberg, som er stor tilhenger av offentlig-privat samarbeid.
– Samarbeid som bruker kunnskap til å skape bærekraftige produkter, er selve essensen av det vi driver med.
KI et viktig verktøy
Utviklingen av kunstig intelligens har vært eksponentiell, og få steder mer enn innen medisin. Widerberg er ikke i tvil om nytteverdien.
– KI er et viktig verktøy for analyse, identifisering av mønstre og for å supplere vår forståelse, som vil endre måten vi behandler pasientene på. Og der KI supplerer arbeidet, får legene bedre tid til pasientene, mens sykehusene leverer riktig medisin til riktig pasient.
Et tidlig eksempel er NEC OncoImmunitys personaliserte kreftvaksiner, utviklet med maskinlæring. Interessen fra et globalt firma skapte overskrifter verden over, og i dag satser de videre fra Norge.
Widerberg har selv vært med på å starte DoMore Diagnostics, som bruker KI-analyse av patologisnitt og gir bedre prognoser enn medisinsk personell, spesielt ved kolorektal kreft. Dermed kan pasienter unngå å få unødvendig cellegift.
– Vi må bli bedre på å skille mellom «KI-vasking» og kraftige verktøy der KI virkelig tilfører verdi, sier Widerberg.
– Når det globale selskapet ThermoFischer nå flytter to forskningsavdelinger til Radiumhospitalet for å forske på celle- og radioterapi, ser vi at KI er et felt der vi har selskaper og miljøer som kan sette fart på samarbeidet på campus.
– Har vi noen gjennombrudd i vente?
– Ja, innen radiofarmaka kommer vi til å se nye medikamenter og nye muligheter innen produksjon og monitorering. Innen celleterapi kan vi vente en sterk utvikling i nye produksjonsmetoder og organisering. Innen KI er det vanskelig å spå, men trolig kan vi forvente en revolusjon, både i forskningsmetoder, klinisk utvikling og behandling – som presisjonsmedisin. Kort sagt, hos oss går vi spennende tider i møte!
