Vi er flinke til å oppsøke tannlegen før vi får tannverk, men venter gjerne med å sjekke synet til vi ser dårligere. Da kan det være for sent.
Flere av de vanligste årsakene til synstap utvikler seg gradvis og uten tydelige symptomer. Mange tror de selv ville oppdaget det om synet begynte å svikte, men hjernen er god til å kompensere.
– Hvis ett øye ser dårligere enn det andre, vil hjernen støtte seg mer på øyet som ser best. Ved glaukom (grønn stær) eller AMD (aldersrelatert makula degenerasjon) kan synet være betydelig påvirket før vi merker noe, sier Inga Britt Kjellevold Haugen, forskningssjef i Norges Blindeforbund.
Inga Britt Kjellevold Haugen
Forskningssjef i Norges Blindeforbund
Viktige undersøkelser
– Derfor er regelmessige synsundersøkelser viktige, også når vi tror vi ser godt. De handler ikke bare om behov for nye briller, men også om øyehelse, og kan avdekke øyesykdommer før skader blir permanente. Forandringer i øyet kan også vise tegn på diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom eller nevrologiske sykdommer.
– Er det symptomer vi bør være ekstra obs på?
– Særlig viktig er plutselige synsendringer. Lysglimt, mange nye flytere, en mørk skygge eller «gardin» i synsfeltet kan kreve rask vurdering. Det samme gjelder rette linjer som bølger seg, plutselig dobbeltsyn, synstap eller sterke smerter i eller rundt øyet, sier forskningssjefen.
Også mindre tydelige symptomer fortjener oppmerksomhet. Økende blending, redusert kontrastsyn, vedvarende røde eller rennende øyne, hodepine, lysømfintlighet, svie eller følelsen av at verden virker gråere, bør undersøkes dersom plagene vedvarer.
– Mange assosierer slike endringer med høyere alder, men et friskt øye skal hverken være smertefullt, konstant rødt, rennende eller gradvis gjøre verden gråere. Synsfeltet kan også krympe uten at man oppdager det. Ved glaukom rammes ofte sidesynet først, mens skarpsynet bevares lenge, sier Haugen.
Rivende utvikling
Derfor kan mange oppleve at de ser normalt, selv om deler av synsfeltet mangler. Det samme kan skje etter hjerneslag, hvor synsfeltutfall ikke alltid oppdages med en gang. Haugen forteller at utviklingen de siste årene har vært betydelig. Moderne bildediagnostikk gjør det mulig å oppdage små endringer i netthinnen og synsnerven tidligere enn før.
– Teknologier som optisk koherenstomografi (OCT) har forbedret diagnostikken av blant annet glaukom, AMD og andre netthinnesykdommer. Samtidig har behandlingsmulighetene blitt bedre. For våt AMD har målrettede legemidler gjort det mulig å bevare synet lenger hos mange, forklarer hun.
– Kunstig intelligens og avansert bildeanalyse er dessuten i ferd med å gjøre screening og tidlig diagnostikk mer treffsikker. Det viktigste budskapet er likevel: Mange øyesykdommer varsler ikke tydelig at de er på vei. Derfor er regelmessige synsundersøkelser en investering i fremtidig syn.
Les mer på blindeforbundet.no
