Nærsynthet blant barn og unge er et økende problem i mange land, men ikke i Norge. Skjermbruk får ofte skylden, helt uten grunn, viser det seg. Problemet er imidlertid alvorlig nok for dem som rammes.
Data fra de nordiske landene viser at forekomsten av myopi (nærsynthet) blant barn og unge ikke har endret seg. Rigmor Baraas, professor i optometri og synsvitenskap ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, forteller at den nordiske forekomsten er relativt lav, spesielt sammenlignet med regioner som Sørøst-Asia.
– Dette har holdt seg stabilt, selv om omgivelsene våre har gjennomgått store endringer. I andre deler av verden, spesielt i Sørøst-Asia, der mellom 60 og 90 prosent er nærsynte når de nærmer seg slutten av tenårene, er myopi en stor utfordring. I Norden derimot, ligger vi stabilt på færre enn 20 prosent, sier hun.
Rigmor Baraas
Professor i optometri og synsvitenskap ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse
Skyldes ikke «nærteknologi»
Hun understreker at problemet ikke er bagatellmessig for dem som rammes.
– Hvert eneste barn og hver ungdom som blir nærsynt skal få best mulig individuell behandling. Det er mange som tror den økende graden av nærsynthet vi ser i andre deler av verden kommer av «digital nærteknologi», altså skjermbruk, men det fins ikke dokumentasjon som støtter slike mistanker. Visst innbyr både PC-er og håndholdte enheter til nærbruk, men det største problemet er nok at slike enheter får oss til å oppholde oss mer innendørs, fortsetter professoren.
– En australsk studie fra 2008 viser at selv om du arbeider mye på nært, blir du ikke like lett nærsynt om du får noe tid ute i dagslys hver dag. Om du bare er innendørs, er risikoen større.
– Dagslys og de varierte synsinntrykkene ute gir øynene helt andre stimuli enn det mer begrensede og ensartede lyset og miljøet inne, sier Rigmor Baraas.
Viktig med riktig måling
Hun er opptatt av at foreldre tar barna med til synsundersøkelse ved mistanke om myopi, men også at de eksplisitt ber om at det brukes dråper i undersøkelsen.
– De bidrar til at øyet slapper av når man måler brytningsfeilen, noe som gir en riktigere måling av den. Enkelte barn kan ha såkalt pseudo-myopi, som ikke skal korrigeres for myopi. Både øyelengden og hornhinnekrumningen bør også måles. Vanlige énstyrke-briller er greit om en ikke har en nærsynthet som følge av at øyet vokser for mye, presiserer hun.
– Dersom øyet vokser for mye, fins det ulike typer brilleglass og kontaktlinser som bidrar til å hemme øyeveksten. Da er det viktig å finne den løsningen som fungerer for barnet.
– Vi vet ennå lite om hvorfor enkelte blir nærsynte og andre ikke. Dagslys er viktig for øyehelsen. Norske barn er ute i friminuttene på skolen, mens barn i mange land i Sørøst-Asia tilbringer mer av skoledagen innendørs. Kanskje noe av svaret ligger der, avslutter professoren.
