Leder for landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, mener vi fortsatt har en vei å gå for å bli kvitt skammen rundt overvekt. Løsningen er ikke å slutte å snakke om vekt.
I møtet med helsepersonell vil du møtes med respekt. Du ønsker at legen er interessert i å finne gode løsninger på problemet du presenterer, og du forventer at han eller hun er i stand til å se deg som det individet du er. Slik er det likevel ikke alltid.
– Som overvektig opplever man ofte at fettet kommer i veien for det kliniske blikket. Dette har jeg selv opplevd mange ganger, og jeg har hørt altfor mange historier fra andre som har opplevd det samme, sier Graff.
Spis mindre
Graff forteller at mange leger møter mennesker med overvekt med samme råd nesten uavhengig av hva det feiler dem. Er kroppen stor er rådet å spise mindre og trene mer, uansett om det er smerter i kroppen eller uønsket barnløshet som er årsaken til besøket.
– Dersom en normalvektig person oppsøker legen fordi han ikke kan stå på foten, vil legen gjennom undersøkelser og spørsmål komme frem til årsaken, men dette er ikke noen selvfølge for mennesker med overvekt, sier hun.
Det kan føre til feil behandling.
– Det er nemlig ikke alltid man kan slanke bort smerter, sier hun.
Bedre forståelse
På det tyngste veide Graff 150 kg, og hun opplevde altfor ofte at folk ikke klarte å se forbi kroppen hennes for å finne ut hvem hun var. Hverdagen var utfordrende, og noe så enkelt som å komme seg inn i et prøverom kunne by på utfordringer.
– Dette gir en følelse av å være feil. Det er liten forståelse for at noen blir overvektige, og det til tross for at over halvparten av befolkningen har overvekt eller fedme, sier hun.
Men når helsepersonell, som burde være mer opplyst, presenterer lavere energiinntak og mer bevegelse som en selvfølgelig løsning, kan man kanskje ikke forvente at folk flest sitter på mer kunnskap?
Klapp på skulderen
Graff vet godt at det ikke finnes noen enkel løsning. Hun har erfart det selv, og hun har snakket med mange andre med samme erfaringer. Før hun nådde toppvekten hadde hun vært gjennom utallige slankekurer, og som oftest resulterte de i noen kilo ekstra etter en midlertidig vektnedgang.
– Overvekt og fedme knyttes i altfor stor grad til egenskapene dine og om du er dyktig. Ingen vil finne på å si til en tynn person, som kan spise akkurat hva hun vil, at vedkommende er dyktig som er så slank. Men når en person med overvekt slanker seg, får hun skryt fordi hun har vært flink, sier Graff.
Dette er nok godt ment, men gir ikke alltid en god følelse. Spesielt ikke hvis kiloene kommer på igjen.
Nysgjerrighet og tid
– Heldigvis ser man i dag i større grad kroppen som en helhet. Når vi vet at 30 prosent av mennesker med overvekt og 40 prosent av dem med fedme har en overspisingslidelse, sier det seg selv at rådet om å spise mindre og trene mer kan gjøre vondt verre, sier hun.
For denne gruppen pasienter er det heller ikke nødvendigvis heldig å utføre en fedmeoperasjon uten at spiseforstyrrelsen er behandlet, for da er risikoen stor for at en avhengighet kan byttes ut med en annen når mat ikke lenger fungerer som medisin.
– Det vi trenger fra legene er større nysgjerrighet og mer tid. De må finne ut hvem pasienten er og hva han eller hun trenger. Først da kan de gi riktig behandling, sier hun.
Slank=vakker
I 2012 tok Graff fedmeoperasjon. Etter å ha brukt mange år på å fatte en beslutning, skjønte hun at det ikke var kunnskapen det sto på. Selv om det var et radikalt grep, gjorde det hverdagen hennes lettere.
– Men fortsatt veier jeg så mye at jeg er å regne som overvektig, sier hun, og legger til at hun håper forståelsen i samfunnet blir bedre. Med sosiale medier har vi fått et enda større fokus på det ytre, og altfor ofte settes det likhetstegn mellom slank og vakker.
– Heldigvis har det dukket opp forbilder som tør å vise seg frem til tross for at de har en stor kropp. Verden består av et mangfold, og da trenger vi et mangfold i motemagasiner og på sosiale medier også, sier hun.
Av Katrine Andreassen