— Det å vise sårbarhet er en massiv styrke, og alt annet enn svakhet. Det må alle huske på.
Jan Thomas er for folk flest en kjent figur. I løpet av sine 52 år
har han gjort karriere i det store utland og skapt et beauty-imperium
som har strukket seg langt utenfor Norges landegrenser. I senere tid har
den sjarmerende stylisten i tillegg tilegnet seg en enda større
fanskare, spesielt grunnet hans gode vennskap med Einar Tørnquist. Utad
er Jan en person som utstråler selvsikkerhet, en person som kjenner
«alle» hvor enn han går – bestandig med et smittende smil om munnen.
Utad er han Jan Thomas. Men Innad er det annerledes. Innad er han Jan.
En helt vanlig kar med sosial angst.
— Lampene går av, og du må hjem til bygda di igjen etter to måneder på en strand i Mexico. I løpet av din tid på «Ex on the Beach» har du sugd en kar, hatt analsex, og muligens en trekant. Nå er du hjemme igjen, i en bygd der alle visste hvem du var før du dro til en strand for å bli kjendis. Du er nå tilbake i virkeligheten, utenfor boblen du trodde var trygg i. Har du tenkt på konsekvensene av hva dette vil gjøre med livet ditt nå? Er dette den typen oppmerksomhet du vil ha? Er du klar for å møte depresjonen, og ikke minst angsten som følger med, sier Jan Thomas, som selv har opplevd konsekvensene av å stå i rampelyset.
En ekte performer
Helt siden Jan var liten har han tatt mye plass. I alle år har han vært en ekte performer, og kunne som guttunge løpe naken gjennom stuen med morgenkåpen som sin heltekappe. Alt i hans egen regi. Ettersom han ble eldre ble han gradvis mer opptatt av egen kropp og utseende, og i takt med det intense, kontinuerlige jaget om å slå gjennom som stjerne utviklet han en angst som over flere tiår har satt dype arr.
— Jeg har ofte reflektert over når angsten min gjorde sitt første fremstøt. Innerst inne tror jeg mye ligger i barndommen min, som var preget av alkoholiserte foreldre, usikkerhet og en god dose ensomhet. Men da det virkelig startet, da angsten eksploderte helt ukontrollert i meg, var da jeg som nittenåring flyttet til USA for å slå gjennom som stjernen jeg alltid hadde et ønske om å bli. Der borte var jeg annerledes og eksotisk, og jeg fikk altfor raskt massiv oppmerksomhet for utseende mitt, og det tok meg skikkelig på senga. Jeg forstod ikke konsekvensene av det som skjedde, for der og da elsket jeg situasjonen. Det er først i retrospektiv jeg har forstått at det var akkurat denne situasjonen som var grunnen til at jeg 30 år senere lider av sosial angst, forteller Jan.
Drapstruslene
Angst kommer i alle former, seksualiteter, religioner og fasonger. Den har ikke et ansikt og kan befeste seg i hvem som helst. Problemene og situasjonene i henhold til Jans angst har variert opp gjennom årene. Noen milde, andre livstruende.
— Da Christopher kom inn i livet mitt mottok vi jevnlig drapstrusler, som gjorde livet utrolig anspent. Jeg fikk pustevansker, og merker nå, hundre år senere at det fremdeles er vanskelig å snakke om. Livet mitt ble veldig blottlagt bare fordi jeg elsket noen, og det gjorde det vanskelig for oss å gå ut på gaten. Men fordi jeg har disiplin og jobber hardt samt har ressursene til å kjøpe meg sikkerhet har det gått bedre de siste årene. Når jeg i dag gjør personal appearances, som for eksempel en boksignering har jeg bestandig med noen som passer på meg, fortsetter Jan.
Tvunget til å bo i byen
For Jan er det to ting han følelsesmessig ikke kan kontrollere. Den ene er kjærlighetssorg, mens den andre er angsten. Når den først inntreffer, forteller Jan at han kan få panikk, svettetokter, og noen ganger angstanfall. Da har han godt av å ha venner som forstår seg på han, og som klarer å sette seg inn i det rene helvete han opplever fra tid til annen.
— Mine nærmeste venner gir meg blant annet ikke lov til å kjøpe drømmehuset mitt i skogsholtet utenfor Oslo fordi de mener at jeg kommer til å bli rar(ere). På denne måten blir jeg mer eller mindre tvunget til å bo i byen som en slags øvelse mot angsten min. Jeg velger med andre ord å stole blindt på mine venner, som jeg tross alt har valgt selv. Min mors største frykt var for øvrig at jeg skulle bli gammel og ensom, noe jeg godt kan forstå at hun fryktet. Men selv føler jeg meg svært sjeldent ensom, selv om jeg godt kan være mye alene. Min største frykt er derfor ikke at jeg skal bli gammel og ensom, men at jeg skal våkne opp uten kukk, sier Jan mens han ler.
Jan er en leder, og en individuell kriger. En offentlig person, som tilsynelatende har klart å balansere sin indre angst med sitt ytre jeg. Men som mann er han også nyansert, sårbar og usikker.
Viktig å snakke om
— Menn er også nyanserte. Vi er ikke bare alfaer, tøffe, kompiser, og fotballklubb. Vi er som en løk med flere lag av følelser og dybde. Også vi er usikre på kroppen vår, penisstørrelsen, lukten og stemmen vår. Også vi er kompliserte – og det er utrolig viktig å snakke om, for om du holder usikkerhet og sårbarhet inne over lengre tid vil du til slutt fylle kroppen med en ukontrollerbar kjedereaksjon som kan føre til depresjon og angst.
— Jeg mener det er like viktig å snakke om psykisk helse som det er å snakke om sex. Jeg elsker sex, og jeg elsker kuk, blant annet er jeg evig takknemlig for å ha min egen. Men det faktum at jeg velger å snakke om sex gjør meg jo selvsagt ikke til en gris? På lik linje som det er viktig å snakke om sex, som på mange måter utstråler stor usikkerhet hos mange, er det like viktig å snakke om hva man føler, hva man tenker og hvilke problemer man har. Derfor brenner jeg for dette. Derfor har jeg tatt det på meg som en fanesak å snakke åpent om mine psykiske lidelser, slik at andre kanskje kan åpne seg de også, og virkelig møte angsten sin, avslutter Jan.
Av Andreas Aguilera Myrvold