Alt om din helse
Felix Baldauf (31) ble Europamester i bryting i 2017 –Norges første EM-gull for herrer siden 1992 – og tok Norges eneste medalje på herresiden under Europalekene i 2019. Men bak medaljene har han båret på en tung, usynlig bagasje. Nå deler han hva som fikk ham gjennom mørket, og hvorfor han mener menn må tørre å sette ord på det vonde.
Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om følelser?
– Det vil alltid henge en stigmatisering i lufta. En frykt for å bli dømt, sett på som svak, mislykket eller til bry. Å være en mann handler om så mye mer enn å bære alt alene på sine skuldre – det handler om trygghet, om å være emosjonelt tilgjengelig og trygg på egne følelser, slik at man kan være en støtte for andre. Men det blir man ikke over natta, det krever en innsats. Vi menn har ikke alltid det rette språket. Derfor tror jeg mye handler om ufarlige rammer: bålet, fisketuren, snekringen hos en kompis – steder der man i en avslappet setting kan si «jeg har det ikke helt bra akkurat nå faktisk», uten at det blir stort. For om vi aldri åpner opp, gjør vi det vanskeligere for de rundt oss å prate om ting.
Hva hjalp deg selv mest gjennom en vanskelig oppvekst?
– Sett i etterkant er det mye jeg kunne og burde gjort annerledes. Men brytematta redda meg, særlig i barndommen. Når ting var som verst hjemme og på innsiden av mitt eget hode, fant jeg alltid trygghet der, i garderoben og på matta. Her kunne jeg være som alle andre barn. Den ble en boble jeg kunne gå inn i når livet utenfor var for vondt å bære. Det fins ingenting som kan dra et menneske gjennom mer smerte og utfordringer enn å ha mening, et mål og en destinasjon å reise mot. For meg ble det å lykkes på matta – jeg gjorde det for lille Felix på 12 år, som hadde store drømmer og møtte en haug med motgang.
har lyktes med. Foto: Fart Foto
Hva har åpenhet lært deg?
– Å ikke lenger måtte late som om alt er bra, å kunne ha dårlige dager uten å skjule dem. Å fortelle om en oppvekst med rus, usikkerhet og frykt har smittet over på vennegjengen min – vi har gått fra å ha det gøy sammen, til å kunne stå i dritten sammen. Vi har alle en usynlig bagasje. Det eneste som synliggjør mental helse, er språket. Å holde ting skjult gjør bare bagasjen tyngre å bære. Det er mye enklere å stå i utfordringer sammen enn hver for oss. Jeg mener den virkelige overgangen fra gutt til mann er psykisk, ikke fysisk. Den sårede gutten finnes alltid der inne – også hos meg. Men ved å bli trygg i seg selv, og tåle ubehaget av å sitte i egne vonde følelser, skjer overgangen. Fra mine foredrag på skoler landet rundt ser jeg en økende trend: gutter i dag er mye flinkere til å sette ord på ting og mer reflekterte enn min egen generasjon var.
Hva skal til for å endre kulturen blant menn?
– Ukultur er også kultur. For å endre en kultur må man starte med seg selv. Vi er avhengig av sunne, maskuline forbilder. Tenk på fotball-VM: voksne menn gråter åpent over en fotballkamp, emosjonelt preget og overveldet. Hvorfor er ikke det like greit når man er redd eller såret hjemme? Vi må bli snillere med oss selv og tillate oss å være svake og sårbare iblant, for vår egen del. Du får utdelt ett menneske her i livet – deg selv. Din eneste oppgave er at det mennesket har det bra, vokser, trives og blir lykkelig. Så, hvordan tar du vare på mennesket du har fått utdelt?
