Sykepleierne hadde over tid fått stadig større arbeidsbelastninger på grunn av et stadig økende antall øyeinjeksjoner på pasientene. Men ved å utføre 20 prosent færre injenksjoner – uten at det gikk utover pasientsikkerheten – fungerer poliklinikken nå bedre.
Øyepoliklinikken på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal i Molde hadde et stadig økende antall pasienter som trengte langvarig behandling for netthinnesykdommer. Behandlingsbyrden ble over tid en belastning både for pasientene og helsetjenesten.
– Våren 2024 manglet vi sykepleiere som kunne utføre injeksjonene, samtidig som vi kunne ha rundt 40 pasienter på en dag, sier sykepleier Hildegunn Marie Roald Tennøy, ved øyepoliklinikken.
Hildegunn Marie Roald Tennøy
Sykepleier ved Øyepoliklinikken på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal
Det var da de skjønte at noe nytt måtte gjøres:
– I stedet for å prøve å få plass til stadig flere injeksjoner, måtte vi undersøke om vi kunne redusere behovet for injeksjoner, sier hun.
Færre injeksjoner
De oppdaget at en stor del av injeksjonene gikk til pasienter som hadde korte behandlingsintervaller – ofte åtte uker eller mindre.
– Vi gikk over til en mer individualisert strategi som vi kaller «Observe and Plan». Det betyr at når netthinnen er stabil og sykdommen er fredelig, gir vi ikke automatisk en ny injeksjon. For pasienter med så korte intervaller mellom behandlingene begynte vi i større grad å prøve medikamenter som kunne ha lengre virketid, sier hun.
Tre spesialister vurderer netthinnebildene hver fjerde uke. På den måten kan de følge pasientene tett uten at alle må inn til en ny legetime. For mange har dette ført til langt færre injeksjoner enn tidligere.
– Det viktigste er kanskje at vi har gått fra å være opptatt av hvor mange injeksjoner vi klarer å gjøre, til å være opptatt av å gi riktig behandling til riktig tid, sier hun.
Arbeidsflyten ble endret
Sykepleierne har fått en større faglig rolle og mer ansvar i oppfølgingen. De har laget tydelige dokumentasjonsmaler og klare kriterier for vurderingene, slik at informasjonen flyter bedre mellom leger og sykepleiere.
To erfarne sykepleiere har egne dager der de arbeider med bildekontroller. Pasienten får tatt bilder av netthinnen og da kan de selv se netthinnebildene og være med i samtalen om behandlingen. Det gjør dem mer aktive i egen oppfølging.
Effektiviseringen går likevel ikke på bekostning av kvaliteten og pasientsikkerheten:
– Vi har laget en tydelig struktur med klare vurderingskriterier. Netthinnebildene vurderes regelmessig av spesialister, og behandlingen tilpasses den enkelte pasient. Vi har flyttet på hvordan vurderingene gjøres, ikke fjernet vurderingene. For oss har målet aldri vært å gi mindre behandling. Målet er å gi riktig behandling. Når en pasient slipper en injeksjon er det en gevinst for pasienten, sier hun.
For pasientene betyr det først og fremst mindre tid på sykehuset og færre reiser, noe som spesielt kan være en fordel for eldre.
Ønsker et nasjonalt register
Behovet for injeksjonsbehandling i Norge kan komme til å øke, noe som ikke kan løses ved kun å øke kapasiteten.
– På lengre sikt håper vi at et nasjonalt register for injeksjonsbehandling innen øyefaget. I dag ser vi betydelige variasjoner i behandlingstilbudet rundt omkring i landet. Pasienter med samme sykdom kan få ulik oppfølging avhengig av hvor de bor, sier hun.
Målet må være at pasientene får best mulig behandling uavhengig av hvor i landet de bor og tilpasser behandlingen til hver enkelt pasient.
