Uopprettelig synsskade

Antallet glaukompasienter i Norge vil stige radikalt med eldrebølgen. Det er ingen annen øyesykdom som vil øke like mye målt i konsultasjoner hos øyelege mot år 2030.

– Det er for lang ventetid og for lange ventelister for glaukompasienter i Norge i dag. Behandlingen er ofte for summarisk eller ikke tilfredsstillende. Mørketallene er store for de som ikke blir oppdaget og ikke får tilbud om behandling. Gjør vi ikke noe, vil dagens system knele når kapasiteten blir sprengt.

Denne dommen over glaukombehandlingen i Norge kommer fra styreleder Asle Haukaas i Norsk Glaukomforening. Haukaas er selv glaukompasient aktiv i europeisk pasient-øyelege-samarbeid og utnevnt som talspersonen for nasjonale glaukompasientorganisasjoner i Europa.

Asle Haukaas

Styreleder i Norsk Glaukomforening

Glaukomkirurgi med brukket rygg

Under årets Arendalsuka advarte seksjonsleder Olav Kristianslund fra Oslo universitetssykehus om at glaukomkirurgien i Norge ligger med tilnærmet brukket rygg. Han tok til orde for å bygge opp igjen glaukomkirurgien raskt tilpasset eldrebølgen. Til det trengs aktiv støtte fra myndigheter, industri og fagmiljøer, sa han.

– Glaukomforeningen har lenge krevd en nasjonal øyehelseplan som sikrer tidlig og god oppfølging av flere pasienter. Det bør bygge på tidligere intervensjon med laserbehandling, innsetting av små dren (såkalte MIGS) eller kirurgi – gjerne koordinert mellom grønn og grå stær. En øyehelseplan og mer optimal samhandling mellom øyeleger, sykepleiere og optikere kan sikre dette – forutsatt at myndighetene klarer å handle og sette av det som innen helse er et lite budsjett til behandling, utdanning og forskning, sier Haukaas.

Hvorfor modernisere dagens glaukombehandling i Norge?

– Utfordringen med øyedråper er at de må brukes hver dag. Godt over 50 prosent av pasientene tar dem ikke som avtalt. Dråpene gir også svie, kløe, røde øyne og redusert tårekvalitet. I en studie fra vår klinikk hadde nærmere 80 prosent av pasientene som brukte trykksenkende dråper redusert tårekvalitet. Etter kirurgi fant vi at antallet dråper falt dramatisk med ditto forbedring av tårekvaliteten, sier øyelege Kjell Gunnar Gundersen, som har over 30 års klinisk erfaring.

Kjell Gunnar Gundersen

Dr. Med, spesialist i øyesykdommer, Ifocus Øyeklinikk, Haugesund

Laserbehandling (SLT) kan gi trykksenkning hos opptil åtte av ti pasienter, med en flerårig reduksjon av trykket på 20-40 prosent. Internasjonale fagmiljøer støtter SLT som førstelinjebehandling. Tidlig behandling med innsetting av dren som MIGS/MIBS er mer kontroversielt, men støttes også. MIGS kan kombineres med grå stær-operasjon, utgjør tre-fem minutter ekstra i trente hender og gir varig trykksenkning hos 70-80 prosent av pasientene, viser langtidsstudie, forklarer Gundersen.

Studier viser bedre stabilitet i synsfeltet etter SLT og MIGS enn ved dråpebehandling. Tidlig behandling kan redusere pasientbelastningen, samt behovet for avansert kirurgi og ulikheter i behandlingstilgang. Gundersen ønsker å starte en pilotstudie hvor grå og grønn stær opereres samtidig.

– Endring krever mot. Først og fremst hos politiske beslutningstakere i tett dialog med sentrale helsemyndigheter og fagmiljø. Både klinisk erfaring og solid forskning peker på at vi for ensidig har satset på medikamentell behandling i kampen mot progressiv glaukomskade.

– Tiden er overmoden for å dreie fokus mot tidligere kirurgisk intervensjon. Slik endring krever at fastgrodde budsjettposter granskes og innsatsen flyttes også innen glaukomomsorgen. Kunnskapene som tilsier en ny kurs vokser raskt og kan ikke lenger neglisjeres. Det gir ekte håp om reell endring til beste for glaukompasienter over hele Norge.