Tidlig synstest kan forebygge glaukom

Forekomsten av glaukompasienter anslås å ligge på rundt 1,4 prosent av den norske befolkningen, altså cirka 85 000 diagnostiserte nordmenn, men her antas mørketallene å være store. På verdensbasis er grønn stær den nest største årsaken til blindhet.

Glaukom omtales ofte som den snikende sykdommen, som ikke gir symptomer før man til vanlig merker et høyt trykk i øyet. Asle Haukaas, som er styreleder i Norsk Glaukomforening, presiserer at det fins enkelte unntak, men normalen er et såkalt høytrykksglaukom, som han for øvrig har selv.

– Det blir ikke smertefullt før det alt har skjedd betydelig skade på synsnerven, som gjør at du mister deler av synsfeltet. Sykdommen slår ut svært ulikt fra pasient til pasient, men den er altså livsvarig, og det fins ingen kur som kan bringe det tapte synet tilbake. I verste fall kan man ende opp som blind. Derimot kan en øyelege bidra til å bremse utviklingen, enten med medisiner eller inngrep, og slik hindre de fleste i å bli blinde, forklarer han.

Asle Haukaas

Styreleder i Norsk Glaukomforening

God behandling

Omfanget på synstapet er individuelt og avhenger av behandlingen, som normalt begynner med medisinering og eventuell laserbehandling. For de alvorligere tilfellene kan det bli aktuelt med kirurgi.

– Er det overhodet mulig å forebygge denne sykdommen?

– Det viktigste er å få sjekket trykk og synsnerve, enten hos optiker eller øyelege. Nå er det jo lang ventetid hos øyelegene, men optikerne er blitt veldig flinke, både til å ha riktig utstyr og til å være obs på sykdommen. Det kan også være lurt å være oppmerksom på om du har foreldre, besteforeldre eller onkler og tanter med glaukom, for da har du selv økt risiko, ettersom sykdommen er arvelig.

Glaukomforekomsten i Norge beregnes å ligge på om lag 1,4 prosent av befolkningen, men blant dem over 60 ligger den på rundt tre prosent, mens den for alderssegmentet over 70 er på cirka åtte prosent. Derfor er det mange som mener at man bør vente med å sjekke seg til man begynner å trekke på årene.

Pasientene bærer kostnaden

– I mitt tilfelle ville jeg hatt glede av en diagnose allerede i slutten av 20-årene, så jeg deler ikke den innstillingen. Optikeren min valgte å sjekke meg da jeg nærmet meg 40, og det var nok rundt ti år for sent, forteller Haukaas, som selv har gjennomgått det som fins av operasjoner, og er veldig fornøyd med resultatet, selv om det kostet ham førerkortet.

– For mange kan nemlig glaukom medføre et ganske stort tap av livskvalitet. I fjor publiserte for eksempel Menon Economics en rapport om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved glaukom, som viser at det er pasientene selv som bærer de største kostnadene, blant annet i form av tapt livskvalitet.

– Du var inne på arvelighet, men er det den eneste risikofaktoren?

– Nei, men det er en viktig indikasjon. Glaukom er en sekkebetegnelse. Den rommer også normaltrykksglaukom, som ikke avdekkes ved måling av trykket. Det fins til og med barn som fødes med glaukom, eller som utvikler det svært tidlig, men det forekommer heldigvis sjelden. Man kan også pådra seg grønn stær som følge av ytre sjokk, for eksempel i trafikkulykker.

Haukaas forteller at mange føler på angst, både for seg selv og for barna sine. Undersøkelser blant Glaukomforeningens medlemmer viser at folk er redde for å bli blinde eller at ungene skal arve sykdommen.

– De kan for eksempel være redde for å miste førerkort og jobb, og vurderer flytting til et sted der de ikke behøver bil, så her er det mange faktorer som spiller inn. Det vi ser, er at medlemmene våre er flinkere enn «vanlige» glaukompasienter til å ta medisinene sine. De er bedre informert og takler angsten og sykdommen bedre, fordi de får mye informasjon, samtidig som vi er en stemme på deres vegne, for eksempel i politiske høringsuttalelser. Det er viktig, nå som vi har store årskull som nærmer seg 70 år.