Da Ingunn fikk brystkreft i 2014 mistet hun håret sitt. Etter to år med parykk og ufullstendig vekst fant hun den perfekte løsningen.
— Etter hvert som jeg ble eldre og hadde født barn ble håret mitt gradvis tynnere. Etter cellegiftkuren jeg gikk på mistet jeg alt. Da jeg var på bedringens vei vokste håret mitt ut igjen, men det ble bare enda tynnere enn tidligere, noe jeg fant problematisk. Hårtapet gjorde meg ikke mindre kvinnelig, men jeg ser på hår som en viktig faktor i kvinnelig fremtoning. Man kjenner seg kanskje litt mindre interessant som kvinne, forteller Ingunn Skulbru.
Hun gikk straks til innkjøp av parykk da hun mistet håret sitt, med trivdes ikke spesielt godt grunnet hennes aktive livsstil.
Aktiv livsstil
— Jeg hadde ikke lyst til å identifisere meg som syk. Det var en del av min kamp å komme tilbake igjen, og jeg holdt meg aktiv. For meg som klatrer, og både står og går på ski må jeg jo ha et hår som sitter fast. Tenk å henge i veggen og håret faller av! Parykken vil også bare dette av når man tar av skihjelmen, og av den grunn var hårdel en suveren løsning for meg, fortsetter Skulbru.
Frisøren tok først en avstøpning av hodeformen til Ingunn. Deretter ble det lagd en hårdel som er et slags nett som håret er festet på, og limt i kantene.
— Frisøren min barberer vekk det tynne håret der hårdelen er plassert, og så blir hårdelen limt på igjen. Jeg er der hver sjette uke, hvor hun barberer på nytt og igjen fester hårdelen. Det er mitt hår det jeg har nå, det er den store forskjellen. Jeg føler meg mye mer sikker, og kan fremdeles holde meg i aktivitet, avslutter Skulbru.
— Frisøren min barberer vekk det tynne håret der hårdelen er plassert, og så blir hårdelen limt på igjen. Jeg er der hver sjette uke, hvor hun barberer på nytt og igjen fester hårdelen. Det er mitt hår det jeg har nå, det er den store forskjellen. Jeg føler meg mye mer sikker, og kan fremdeles holde meg i aktivitet, avslutter Skulbru.
Av Andreas Aguilera Myrvold