Halvor Bakke (55) trodde han hadde all verdens tid. Drømmen om et hus i Sør-Afrika kunne vente til han ble pensjonist. Så fikk han prostatakreft, og plutselig fikk han det travelt med å leve.
Halvor kjente godt til prostatakreft fra før. Faren hadde levd med kreftformen i 15 år. Selv hadde han ingen symptomer. Men takket være farens lege, som informerte om at kreftformen kunne være arvelig, gikk han og sjekket seg likevel.
– Prostatakreft er en stille krefttype, og man har ikke alltid symptomer. Derfor har både jeg og lillebroren min sjekket oss hver november siden vi var 40 år, sier Halvor.
Han har også opplevd på nært hold hvor alvorlig sykdommen kan være. En god kompis døde av prostatakreft, bare 58 år gammel.
– Da han fikk symptomer og gikk til legen og sjekket seg, var det full spredning, sier Halvor.
– Trodde jeg skulle dø
For tre år siden fikk Halvor den vonde beskjeden. Etter CT og biopsi var det klart at Halvor hadde prostatakreft. Det første som traff ham, var frykten.
– Jeg ble veldig redd og trodde jeg skulle dø med en gang, selv om jeg hadde levd med en pappa som hadde denne krefttypen lenge. Jeg tenkte, «Du har bare så vidt blitt 50 år, og så skal du dø allerede.»
Heldigvis gikk det seg til, og etter å ha snakket med leger og mennesker rundt seg, begynte det verste sjokket og den største frykten å slippe taket.
Kreftfri i ett år
I fjor ble prostata fjernet, og i dag har Halvor vært kreftfri i ett år. Han følges fortsatt tett opp og sjekker seg hver tredje måned. Etter hvert skal kontrollene gå over til hver sjette måned, og senere en gang i året.
– Nå er jeg helt rolig rundt dette. Jeg klarer å slappe helt av og bruker ikke mye energi på det, sier han.
Drømmen om hus i Sør-Afrika
Likevel er noe endret. Halvor venter ikke lenger med å gjøre de tingene han har lyst til.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å bygge hus i Sør-Afrika. Jeg har tenkt at dette er noe jeg skal gjøre når jeg blir pensjonist. Men så måtte jeg bare sette i gang, så jeg rakk å oppleve det dersom noe skulle gå galt, sier Halvor.
Drømmen som egentlig skulle realiseres langt fram i tid, ble plutselig satt ut i livet. Nå tilbringer han flere måneder hver vinter i huset.
– Det har blitt et samlingspunkt for venner og familie. Vi kan komme ned hit og bare være oss. Her koser vi oss, sier han.
