Influenceren Roya Sori (31), med 30.000 følgere på Instagram, bruker poesi, meldinger, telefon og møter for å hjelpe og påvirke mennesker til å velge bort selvmord. – Jeg kan hjelpe andre, fordi jeg har vært der, sier hun.
– Jeg er ingen fagperson. Dette handler om medmenneskelighet. Jeg ønsker å strekke ut en hånd til fremmede, fordi jeg ikke klarer å snu ryggen til mennesker som har det vondt.
Roya er kurder fra Iran og kom som en av de første flyktningene til Lillesand. Gjennom barne- og ungdomsskolen måtte hun tåle årevis med mobbing på grunn av sin «annerledeshet». Som femtenåring forsøkte hun å begå selvmord to ganger.
– Det har vært et helvetes liv, forteller hun. Heldigvis har det snudd.
Få klarer å leve med seg selv
– Med mobbingen klippet de vingene mine, men jeg har brukt klørne mine for å komme opp igjen. Dessuten har jeg alltid hatt medfølelse med andre, mer enn for meg selv. Selv om jeg har blitt både mobbet, misbrukt og overkjørt. Nå vil jeg hjelpe og påvirke andre folk som vil begå selvmord.
De mange meldingene til Royas innboks på Instagram er fra kvinner, menn og ungdom som tenker på selvmord, ære, omskjæring, frykt for et dårlig rykte, mobbing, forventninger og tap av sosial status.
– Du ser stadig at mennesker leter etter noen å leve med, men få klarer å leve med seg selv. De klarer ikke å se seg i speilet uten å klage på kroppen. De klarer ikke å legge seg uten å angre på noe. De klarer ikke å leve uten å «kjempe for å leve», sier Roya.
– Mange ser på stress og ulykke som «kvalifikasjoner» og sier det nesten med stolthet. «Åh, jeg er så stresset, fordi jeg jobber så mye» eller «Åh, jeg har ikke hatt sex med partneren min på et år og er så ulykkelig, men jeg holder ut altså.» Som om det er noe å være stolt av! Meningen med livet er ikke at vi skal stå stille. Vi må utfordre oss selv og våge forandring.
Tankens kraft
På spørsmål om hvorfor brukerne oppsøker henne og ikke en fagperson, påpeker hun at for de fleste, er dette siste utvei. Mange er deprimerte med selvmordstanker på akutten. De har prøvd alt.
– Da kan jeg som medmenneske være mere direkte og brutalt ærlig enn en psykolog, som er redd for å gå utover sine grenser. Jeg tror ikke at jeg er bedre eller flinkere, men jeg har kommet meg over knekken. Og jeg har vært der de er, så jeg kan hjelpe. Jeg har tro på tankens kraft. På direkte og ærlig vis kan jeg gi håp. Det tror jeg brukerne føler på. Derfor tar de kontakt med meg.
Av Anett Kilén