Home » Psykisk helse » ADHD – et umodent rips
Psykisk helse

ADHD – et umodent rips

Foto: Privat

Einar Belck-Olsen fikk ADHD-diagnosen da han var syv år gammel. Det gjorde at han fikk god oppfølging og støtte allerede fra første trinn på skolen. Likevel fikk han en alvorlig depresjon i begynnelsen av tenårene.

– Jeg husker at en psykiater forklarte hvordan jeg var annerledes. Han brukte et bilde med rips, der jeg var et bær som ikke var helt modent ennå, som lå litt etter. Når jeg ser tilbake, har jeg egentlig alltid ligget ti år etter de andre i mange ting, sier Belck-Olsen.

38-åringen har blitt fulgt opp godt gjennom hele barndommen og ungdomstiden, og har fått god tilrettelegging og støtte. Han fikk mulighet til å finne sin plass i livet med diagnosen.

Den største utfordringen

– Likevel har det vært utfordringer. Skolen fikk jeg aldri helt til. Jeg kom meg gjennom grunnskolen og videregående med OK karakterer, men det var vanskelig. Det som har vært den største utfordringen, var at jeg utviklet depresjon, sier Belck-Olsen.

I dag har Belck-Olsen tatt utdanning innen IT, og jobber på Fontenehuset i Fredrikstad, der han har ansvar for medie- og kontor-avdelingen.

Helse- og sykdomsinformasjon for voksne ADHD-pasienter og pårørende

Yter 110 prosent

Belck-Olsen forteller at det har vært viktig for han å få kanalisert ADHD-en på en riktig måte, og havne på riktig hylle.

– Det er mye positivt med å ha ADHD. Jeg yter jo 110 prosent, men det må være noe jeg trives med, og jeg må få gjøre ting på min måte. Det viktigste jeg har gjort for å mestre hverdagen med ADHD, er å legge meg og stå opp til samme tid hver dag. Også i helgene, sier han og legger til at det er litt kjipt, men helt nødvendig.

Må ha ting fremme

Han bruker også smarttelefonen og kalenderfunksjonen til å notere ned ting og avtaler med varsling på.

– Arbeidsminnet mitt er veldig kort, og skal jeg huske noe, må jeg enten ha det på telefonen, eller det må stå synlig fremme. Andre opplever det gjerne som rot. Jeg har glasskap, åpne hyllesystemer og jeg oppbevarer ting i gjennomsiktige plastvesker. Minimalistisk, skandinavisk design, funker dårlig hjemme hos meg, sier han.

Nygift gamer

Da landet ble koronastengt i fjor vår, jobbet Belck-Olsen som miljøarbeider på en videregående skole. Da både lærere og elever flyttet arbeidsplassen hjem, ble Belck-Olsen igjen på skolen i ny, omdefinert stilling som IT-ekspert.

– Jeg var også så smart at jeg giftet meg rett før landet stengte. Det har vært fint å være to i denne perioden. Vi er begge gamere, så vi lever livene våre online uansett, sier han.

Helse- og sykdomsinformasjon for voksne ADHD-pasienter og pårørende

Nesten halvparten vokser av seg ADHD

Espen Anker er lege og spesialist i psykiatri ved klinikk Toppetasjen. Han forteller at nesten halvparten av barna med ADHD vokser det av seg.

– Noen vokser også bare av seg H-en, som står for hyperaktivitet og impulsivitet. Andre igjen, vokser på seg H-en når de blir voksne, sier Anker, og forteller at det særlig er konsentrasjonsproblemer de fleste voksne med ADHD oppgir som utfordrende.

Espen Anker

Lege og spesialist i psykiatri ved klinikk Toppetasjen

Undervisningsterapi

– Den viktigste behandlingen for voksne med ADHD, er psykoedukativ behandling. Det er en slags undervisningsterapi, sier Anker.

– I tillegg er det viktig med ordentlig nattesøvn. Jeg bruker mye tid på å hjelpe folk med god søvnhelse. Fysisk aktivitet er også viktig. Mange med ADHD blir deprimerte når de ikke kommer seg ut og får trent, som for eksempel nå under pandemien, sier han videre.

Dersom man ikke kommer i mål med andre tiltak, mener Anker at man kan vurdere medisiner. Mange har god nytte av det. Spesielt hvis man har krevende studier eller jobb, eller er i en situasjon der det kreves at man sitter mye stille og må høre etter.

Helse- og sykdomsinformasjon for voksne ADHD-pasienter og pårørende

Vanlig med tilleggslidelser

Anker forteller at mange med ADHD har også tilleggslidelser. Den vanligste tilleggsdiagnosen er angst og depresjon. Mange har også søvnlidelser, ruslidelser, og en kriminell historie.

– Halvparten av mine pasienter med ADHD har en tilleggslidelse. 25 prosent har flere tilleggslidelser, sier han, og understreker samtidig at ADHD ikke er en sykdom selv om det er en diagnose.

– Jeg heier på folk med ADHD. Det er de som får verden fremover, sier han.

Av Marte Frimand

Neste artikkel