Årets Onkologisk Forum spenner vidt – fra kreft hos eldre til kunstig intelligens

Behandling som cellegift og stråling kan være livreddende og livsforlengende. Samtidig har all behandling en kostnad, i form av potensielle skader, komplikasjoner og bivirkninger. Når er det riktig å gi behandling rettet mot svulst, og når er det riktig å avstå fra det?

– Det kan ofte være et vanskelig spørsmål, ikke minst hos eldre og personer med nedsatt allmenntilstand, sier Petter Brandal. Han er nevroonkolog og overlege ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus. Han er også professor ved Universitetet i Oslo og styreleder for Onkologisk Forum.

–  Når vi skal vurdere hvor tøft en pasient med kreft bør behandles, har dette tradisjonelt vært gjort med klinisk skjønn. Det er vel og bra, men de senere årene har skalaer for såkalt «skrøpelighet» blitt tatt i bruk. Disse kan være til god hjelp når man skal vurdere hvor tøff behandling en pasient eventuelt skal ha, sier Brandal.

Av og til er det ikke snakk om behandling eller ikke behandling, men noe imellom.

– Kanskje kan vi for eksempel gi en mildere cellegiftbehandling, sier Brandal.

Vanskelige vurderinger

Brandal trekker frem et eksempel med en 82 år gammel kvinne med brystkreft. Hun er operert og skal etter retningslinjene ha cellegift. Samtidig har hun andre sykdommer inkludert hjerteproblemer og bruker medisiner for KOLS.

– Da kan det være vanskelig å vurdere hvilken effekt cellegiften vil ha, og ikke minst hva som er sannsynligheten for komplikasjoner. I slike situasjoner kan bruk av skalaer for skrøpelighet være nyttige for å bestemme hvilken behandling man bør tilby. På årets Onkologisk Forum i Trondheim settes det fokus på temaet kreft hos eldre, sier han.

KI kan forenkle kreftlegenes arbeid

Når kliniske vurderinger skal gjøres, er det ikke bare vurderingen og selve behandlingen som krever tid. Klinikere bruker også mye tid på dokumentasjon, journalføring og på å strukturere informasjon til ulike kilder. Her mener Brandal at kunstig intelligens kan ha en stor rolle.

– KI kan blant annet brukes til å forenkle og forbedre ulike typer journalnotater. Det kan også brukes til å hente ut strukturert informasjon fra ustrukturerte eller semistrukturerte journalnotater og overføre informasjon til ulike registre, som for eksempel Kreftregisteret. Slik kan teknologien ta over enkle administrative oppgaver, samtidig som klinikerne får mer tid til oppgavene der menneskelig vurdering er avgjørende, sier Brandal.

Kommer både lege, pasient og samfunn til gode

Dersom KI kan bidra til å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og oversiktlig, kan det frigjøre tid til den delen av arbeidet som ikke like enkelt kan automatiseres, nemlig samtalen med pasienten og den individuelle vurderingen av hva som er riktig behandling.

– Det finnes allerede KI-verktøy som kan effektivisere hverdagen for dem som arbeider klinisk, men disse er i liten grad tatt i bruk. Av denne grunn setter Onkologisk Forum temaet KI på agendaen på årets konferanse: KI kan gjøre en travel hverdag litt lettere, og gi mer tid til pasientkontakt. Det kommer både lege, pasient og samfunn til gode, sier Brandal.