– Etter én pasient er du solgt

Daniel Heinrich synes kliniske studier er noe av det mest spennende man kan jobbe med. Han beskriver arbeidet som både gøy, fremtidsrettet og meningsfullt, og mener kliniske studier bør være en naturlig del av den kliniske hverdagen.

– Hvis man i løpet av karrieren har hatt én pasient som har fått ny behandling med god effekt gjennom en klinisk studie, og denne pasienten har levd mye lengre og bedre enn det som var forventet, så er man solgt, sier Heinrich, spesialist i onkologi og overlege ved Kreftavdelingen, Sykehuset Innlandet Gjøvik. Han er også leder i Norsk Onkologisk Forening.

Han forteller om en pasient som startet deltakelse i en blindet og placebokontrollert klinisk studie for snart tolv år siden. Verken legen eller pasienten visste om pasienten fikk den nye medisinen eller placebo. Det viste seg senere at hen fikk medisinen.

– Her gikk det mye bedre med pasienten enn det man skulle forvente. I gruppen som ikke fikk medisinen, fikk pasientene spredning og døde etter gjennomsnittlig fire år. Min pasient brukte medisinen, som i mellomtiden ble godkjent og tatt i bruk i daglig rutine, i over ti år, sier Heinrich.

Viktig å føle seg verdsatt

Dessverre krever en studiepasient langt mer tid enn en vanlig pasient. En konsultasjon tar to til fire ganger så mye tid som en rutinekonsultasjon. Årsaken er blant annet omfattende regelverk og krav til dokumentasjon.

– Jeg skjønner at mange kolleger synes det er utfordrende. Hvis man ikke har opplevd den ene pasienten ennå, kan dette bare føles som mye styr. Vi får ikke betalt noe ekstra for disse pasientene, hverken i form av penger eller andre goder, sier Heinrich.

Norge skal være på toppen i utvikling av nye medikamenter, ikke bare et land i mengden. For å oppnå det må vi få hele landet og alle leger med.

Heinrich mener derfor at man må øke motivasjonen blant legene og annet involvert personell. Det kan være en premie per inkludert pasient, som mer tid til faglig fordypning eller flere muligheter til å delta på kongresser.

– Jeg tror det er viktig at alle involverte føler seg verdsatt, sier han.

Norge skal være på topp

Ambisjonene på nasjonalt nivå er klare og store. Norge skal ha flere kliniske studier. Det er slått fast i nasjonale handlingsplaner, men Heinrich mener målene må følges opp tettere.

– Det er ikke tilstrekkelig å bare sette et tema på agendaen gjennom velformulerte dokumenter. Toppledelsen på sykehusene og hele ledelseshierarkiet må kreve konkrete resultater og følge dem opp. Ingen skal kunne si at «Dette har vi ikke kapasitet til på vår avdeling», sier han.

For Heinrich handler det til syvende og sist om å gjøre forskning til en integrert del av pasientbehandlingen.

– Norge skal være på toppen i utvikling av nye medikamenter, ikke bare et land i mengden. For å oppnå det må vi få hele landet og alle leger med.