Bare for få tiår siden var kreftdiagnoser i verste fall ensbetydende med en dødsdom, i beste fall en kraftig avkorting av levetiden. Slik er det ikke nødvendigvis lenger – i alle fall ikke når det gjelder blære- og prostatakreft.
Fra rundt 2004 til i dag er det kommet stadig nyere behandlingsmetoder for prostatakreft. De kurerer ikke nødvendigvis pasientene, men bidrar til at de kan leve mye lenger med sykdommen.
– Da snakker vi både om cellegift og mer oppdaterte hormonbehandlinger, samt den norske suksessen med radioaktive medikamenter. Samlet sett har dette ført til at selv pasienter med spredning til skjelett og andre organer lever flere år lenger enn da jeg begynte i onkologien for 21 år siden, forteller Daniel Heinrich, som er overlege ved kreftavdelingen på Sykehuset Innlandet Gjøvik og leder av Norsk onkologisk forening.
Daniel Heinrich
Overlege ved kreftavdelingen på Sykehuset Innlandet Gjøvik og leder av Norsk onkologisk forening
Færre bivirkninger
– Selv blant kolleger råder det fortsatt en viss frykt for at pasientene skal bli svært dårlig av behandlingen, og det kan de fortsatt bli, der klassisk cellegift fremdeles er nødvendig. Men i stadig flere tilfeller er det ikke lenger slik.
For tre år siden kom nok en oppdatering på behandlingsfronten:
– Hvis man intensiverer hormonbehandlingen i forbindelse med stråling for pasienter med høyest risiko for tilbakefall, viser data at man får kurert flere, og dermed redder flere liv. De siste 20 årene har vi altså fått behandlinger som både forlenger livet for de sykeste, og øker andelen som faktisk blir helt friske.
– Ingen kreftbehandlinger er helt uten bivirkninger, men fokuset har flyttet seg fra ren overlevelse til det vi kaller kvalitetsjusterte leveår, der også livskvaliteten regnes inn i levetiden. For oss leger har dette stor betydning når vi velger behandlingsform, fortsetter doktor Heinrich.
Økt overlevelse
Legemiddelindustrien har i senere år utviklet medisin som bedre balanserer bivirkninger mot effekt.
– På blærekreft-feltet viser nyere studier at overlevelsen er blitt doblet for pasienter som rett nok ikke blir friske. Dette oppnås med en kombinasjon av immunterapi og målrettet cellegift-behandling med antistoffer.
– Sammen med de radioaktive medikamentene, vil vi se mer målrettet behandling som gir færre bivirkninger, mens effekten på kreftsvulstene ikke bare opprettholdes, men i flere tilfeller faktisk forbedres.
– Kreftsykdom er det medisinske feltet det forskes mest på. Fra et forskerperspektiv er kreft fortsatt svært alvorlig, der overlevelsestallene stiger. Det gjøres mye forskning på pasienter som ikke kan bli friske.
– Husk at en av grunnene til at det blir flere kreftpasienter, er at vi lever lenger, enten vi har kreft eller ikke, avslutter Heinrich.
